Monthly Archives: April 2014

“Kvindernes Underkuelse”. Født sånn- eller blitt sånn-debatten raste en drabelig runde allerede året 1869,Feminist javisst, Klassekampen, 31.04.2014

«Det er en kjensgjerning at kvinnen oppdras annerledes enn mennene. Tilbringer sitt liv annerledes enn mennene. Bringes til å søke sin virksomhet og livslykke i andre ting enn mennene. Er da all denne forskjell i vilkår begrunnet i den ene omstendighet at kvinnene i legemlig kraft er svakere enn mennene?»
Den engelske filosof og samfunnsøkonom, John Stuart Mill, angrep vedtatte sannheter. Han utfordret lesere til å tenke nytt. Han provoserte med å sammenligne kvinnens stilling i ekteskapet med slaveriet. Jeg vil langt ifra påstå, skrev han, at hustruene i alminnelighet ikke behandles bedre enn slaver. Men, føyer han til, det er ingen slaver, hvis slaveri går så vidt som hustruens.
At kvinnen ikke var rettslig, politisk og samfunnsmessig likestilt med mannen, var et demokratisk problem. Neimen om det var unaturlig at kvinner hadde rett til frihet, myndige og selvstendige liv. «Mot naturen» var bare «mot sedvanen». Alt sedvanlig, protesterte han, synes kun å være naturlig.
Hva man i dag kaller kvinnens natur, konstaterte Mill, er i høyeste grad et kunstprodukt. Det er resultatet av et forsert trykk. Med andre ord, kvinnens stilling i familie og samfunn skyldes en strukturell, ikke naturlig, orden. Kvinnen er ikke født sånn. Fysisk og emosjonelt svak. Hun er blitt sånn. Av historiske grunner. Hun var blitt holdt nede i uvitenhet, innestengt i familien og utestengt fra samfunnslivet. Tyranniet som kvinnen lå under for, var summen av urgamle patriarkalske sedvaner.

«On the Subjection of Women» av John Stuart Mill vakte internasjonal oppsikt. I 1869 var han sekstitre år, og han hadde arbeidet lenge med boken. Sammen med sin meningsfelle, sjelevenn og livsledsager. Harriet Taylor Mill som døde i 1858. Navnet hennes ble imidlertid utelatt på tittelsiden. Harriet Taylor Mill ble heller ikke omtalt i boken. Enda hun skal ha vært forfatteren. Men det var altså ektemannen som fikk æren for boken.
Samme år oversatte en ung fremadstormende litteraturteoretiker og kulturkritiker, Georg Brandes, boken til dansk: «Kvindernes Underkuelse». Sytten år senere kom den i nyutgave. Ja, boken ble lest. Lange utdrag fra den ble i 1870 også trykt som føljetong i «Norsk Folkeblad». Da Mill døde i 1873, var boken allerede blitt en feministisk bibel.
Boken ga ideologisk ammunisjon til den borgerlige kvinnebevegelsen. Til kampen for kvinnestemmerett og kvinnens myndiggjøring som rettslige individer. Dessuten satte boken kvinnesak på dikternes agenda. Hva hadde Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie blitt, hvis de ikke hadde lest Mill? Og først, men ikke minst, hvordan var det gått med Brandes’ og hans program i 1871? Han insisterte jo at dikterne skulle sette dagens spørsmål under debatt.

Hvem ble store på kvinnesak? Jo, Bjørnson og Ibsen som, ifølge Brandes, var «det moderne gjennombrudds menn» i Norge. I romaner som «Magnhild» og «Støv» skapte Bjørnson nye og kompliserte kvinnekarakterer. Han ble kun overtruffet av nåtidsdramatikeren Ibsen. Med slike som Nora, fru Alving, Rebecca West og Hedda Gabler studerte han sitt eget øvre middelklassemiljøs umyndiggjorte og forkrøplede kvinner.
Å lese Ibsen og Mill er som å kikke inn i et gammeldags dukkeskap. På kjøkkenet står kokka ved komfyren. I spisestuen tørker tjenestepiken støv. Og i salongen sitter fruen stivpyntet og innsnørt i korsett med broderiet sitt. Som pike hadde hun lært litt og hun hadde hatt et visst egenverd. Men da hun ble gift, opphørte hun å være en juridisk person. Hvis hun skilte seg, ville selv barna hun hadde født, bli ektemannens. Og når du lukker dørene til dukkeskapet, vet du mye mer om kvinneundertrykkelse i praksis. Om maktmidler og –strukturer.

Virkningshistorien til Mills (og Taylor Mills) bok ble sterk. Minst like sterk som «Det annet kjønn» av Simone de Beauvoir. I 1949 kunne hun da også sin Mill. Man blir ikke født kvinne, man blir det, konstaterte Beauvoir. Det er som om Mills skulle ha skrevet det.
Jeg foreslår «Kvindernes Underkuelse» som årets påskelektyre. Det er en stor bok på knappe 200 sider. «Kvinneundertrykkelsen» heter boken i Kai Swensens oversettelse fra 2006. Så løp og kjøp befriende tanker anno 1869. At boken er skrevet av en knallhard liberalist som trodde på den sterkestes rett, er en annen sak. Bodil Stenseth