Monthly Archives: August 2014

Karen. I eventyret figurerer prinsessen, i virkeligheten maitressen, Feminist, javisst, Klassekampen, 18.08.2014

En kveld gikk Bernt Anker (1746-1805) forbi Sommerro. (I dag omtrent der hvor Nobelinstituttet ligger.) Det var en av husmannsplassene så lå inn under ett av godsene hans, Frogner hovedgård. Der møtte han husmannens datter, Karen. Hun gikk barbent, var iført er skjørt av hjemmevevet lin og ull, og drev kuene hjem fra beite. I all sin råhet var hun en smukk pike.

Så Anker lot Karen «komme til sig». Det vil si, hun ble hans «maitresse». Han kan meget vel ha brukt det franske ordet for elskerinne. I begeistret stemning pleide nemlig Bernt Anker å ytre seg på fransk. Karen ble hans «femme entretenue», eller «holddame». En kvinne som står i forhold til en mann og som helt får sitt underhold av ham. Karen levde nesten som en prinsesse.

Anker ga henne klær av silke med kniplinger. Sikkert også silkesko og kalveskinnsstøvler. Og han ga henne mange penger. Hun fikk egne værelser i hans standsmessige bygård. «Palæet» var omkranset av en svær hage. (I dag Plata, på sjøsiden av Sentralbanestasjonen.) Dessuten hadde hun en kjørehest og gigg til fri avbenyttelse.

 

Karen fikk lov til å spise sammen med Bernt når han ikke hadde gjester. Hun var også med i vognen hans når han reiste til godset sitt i Moss. Men heller ikke der kunne hun vise seg i stuene når det var prominente mennesker på besøk.

En gang Karen satt bortgjemt i sin ensomhet, strøk hun avgårde til vertshuset. Der spilte hun kort, «Flå geita», med fremmede menn. Noen skippere fra Jylland. Kanskje de lurte henne? I alle fall tapte Karen 300 riksdaler. En svimlende sum.

 

Karen innbilte seg visst at hun skulle bli fru Anker. Velynderen hennes hadde siden 1801 vært enkemann. Som tjuefireåring var han blitt gift med den ni år eldre Mathia, født Collett. Ekteskapet var arrangert. Overklassen arrangerte ekteskap så det suste. For å bedre sine kår ytterligere og holde formuer innenfor egne rekker. Alle rikfolk var i slekt. Og ektefeller var oftest fetter og kusine.

Mathia som var enke etter kjøpmann Leuch, var meget velhavende. Bernt Anker hadde giftet seg med henne for å være sine foreldre en lydig sønn. Han ble Norges rikeste mann. Som spekulant, forretningsmann, skipsreder, verkseier, skogeier og trelasteksportør.

«Du skulde dog ikke saaledes kaste Penge bort, Karen, der kommer vel den Dag, da Du kan trenge dem,» sa tjenestepikene. Men Karen svarte: «Pyt! Saalenge Bernt har noget, har jeg ogsaa.»

 

Husmannsdatteren ble et ødeland. I Ankers palé oppførte hun seg som om hun skulle være husfruen. Det var noe tjenerskapet ikke så med milde øyne. Da Karen ville ta nøkleknippet fra husbestyrerinnen, sa sistnevnte opp stillingen sin og flyttet.

Så reiste Anker til København. Der ble han forlovet med frøken F. En yndig niese til fru F. som var i hans bekjentskapskrets. Imidlertid elsket frøken F. en ung løytnant. Det kom Anker for øret. Han hevet forlovelsen. Tilbake i Christiania igjen var han nesten sinnssyk.

I Ankers fravær hadde Karen slått seg sammen med en rik engelskmann. Hun skulle følge med ham til Italia. Men på landeveien støtte de på Bernt Anker. Og Ankers kammertjener sa Karen noen ord. Hun klatret opp i Ankers gigg. Igjen lot Anker Karen «komme til sig». Men da hun sa at hun ville være hans hustru, dro han langt av sted. Til London. Derfra kom han hjem som lik.

 

Livshistorien til Karen, husmannsdatteren som ble Bernt Ankers maitresse, er kjent fra «En Dames Erindringer». I «Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter» i 1860. Karens historie var ikke en Pygmalion-historie. Den i Ovids «Metamorfoser».

Der blir billedhuggeren forelsket i en statue av en kvinne som han hadde laget. Ingen kvinner kunne måle seg med statuen. Han ble så trist at Afrodite forbarmet seg over ham. Statuen ble levende, og den gjengjeldte billedhuggerens kjærlighet. I Georg Bernhard Shaws moderne versjon heter historien «My fair Lady».

Hvordan gikk det med Karen? Bernt Anker glemte henne ikke i sitt testamente. Hun ble behandlet på samme måte som hans andre tjenere. Det skulle sørges «godt og anstendig» for henne. Men «med Kniplinger neden om Kjolen» skulle hun ikke lenger gå.

Etterpå ble Karen gift med en av Ankers forvaltere. Hun skal ha oppført seg vel som kone og husmor. Maitresser kan også få «happy ending» i livets eventyr. Bodil Stenseth