Monthly Archives: June 2015

Kvinneskrekk. De mannlige tannlegene ville ha alle pasientene for seg selv, Feminist, javisst, Klassekampen, 01.06.2015

Petra Lie var født i revolusjonsåret 1848. Foreldrene drev landhandleri på Hadeland. Så Petra ble vant til å omgås folk. Og som ung skaffet hun seg post som bestyrerinne i utsalget hos baker Bruun i Kristiania. Det var nok bak disken at Petra hørte om en av det moderne livs nye profesjoner. Hun, en landsens jente, tok en bestemmelse. Hun ville bli tannlege.

«Dentist» het tannlegen i Amerika, som var tannlegefagets oppfinnerland. Foruten boremaskin, lokalbedøvelse med kloroform, eter og kokain. Norge hadde få tannleger. Siden 1857 hadde kandidater til faget, etter læretid hos en tannlege, kunnet avlegge tannlegeeksamen. Det ville Petra Lie. Men ingen hadde plass for henne.

«Denne motgang vilde vel ha knækket de fleste og betat dem motet til at prøve videre,» konstaterer Dora Eggers i jubileumsboken «Norske kvinder» (1914).

Men motgangen knekket ikke Lie. Da veien var stengt for henne i Kristiania, reiste hun til København hvor hun ble elev hos tannlege Carstens. Alene i en fremmed by og med trange økonomiske kår, fikk hun sine læreår. Hun dro sågar til Berlin, der hun studerte hos den amerikanske tannlegen dr. Salomon som var berømt for sine gullplomber.

 

Høsten 1872 meldte Petra Lie seg opp til tannlegeeksamen i Kristiania. Men av eksamenskommisjonens tre mannlige medlemmer var det én som nektet henne adgang til eksamen. Tannlege Kroll, som han het, var så innbitt motstander av å slippe kvinner inn i faget, at han truet med å trekke seg fra kommisjonen. Det hjalp lite at kommisjonens to andre medlemmer ikke fant «nogen acceptabel grund» til å nekte Lie å avlegge eksamen.

Fra København hadde hun de beste skussmål fra både fra tannlege Carstens og en professor i anatomi og fysiologi. Blant annet hadde hun tilegnet seg «fuld færdighet i saavel teoretisk som praktisk retning og for å ha bevist mere end almindelig fingerfærdighet».

Ved eksamen, da Lie omsider fikk lov til å slippe til, ble hun belønnet med beste karakter. Høsten 1873, i en alder av tjuefem, åpnet hun tannlegepraksis i Kristiania. Hun ble veldig populær. Pasienter kom reisende helt fra Nordland og Vesterålen for å bli behandlet av tannlege Lie. I 1898 feiret hun sitt 25-årsjubileum.

«Tandlægeinde» og «tandlægedame» kalte mannlige kolleger nedsettende kalte Lie og hennes like. De mannlige tannlegene ville ha alle pasientene for seg selv. Så da Sara Stoltenberg Selvig, født 1856, ville bli tannlege, måtte også hun reise utenlands. Det var heller ingen plass for henne i Kristiania. Men tannlegeeksamen fikk hun avlagt der i 1881.

Richarda Landmark, født 1854, derimot, ble den første kvinnen som fikk sin tannlegeutdannelse i hjemlandet. Det var i 1882. En liten revolusjon var skjedd. Kvinnesaksbevegelsen og venstreopposisjonen hadde gjort sitt for å åpne mannsbastionene på gløtt for kvinner. Før Petra Lie døde i 1907, hadde hun opplevd å få flere titalls kvinnelige kolleger. I 1913 talte Norge 106 tannleger som altså også var kvinner.

 

For slike som Lie, Selvig og Landmark var «Den norske tandlægeforening» lukket. De var ikke invitert til det konstituerende møtet i 1884. Men en ung mann som var Lies elev, ble innbudt. Likevel, året etter, søkte Selvig om opptak i foreningen. Det skapte så pass oppstyr at styret innkalte til ekstraordinær generalforsamling. Ifølge vedtaket der måtte «tandlægeinder» ikke på noen som helst måte måtte få adgang til foreningen.

Tannlegeforeningen hadde kvinneskrekk. Kun tre medlemmer mente at når en kvinne først hadde bestått eksamen, måtte man respektere det. Tannlege Kroll som tretten år tidligere hadde nektet Lie adgang til eksamen, nedla veto mot at kvinner skulle få medlemskap i foreningen.

 

Det egget selvfølgelig «tandlægedamene» til ny kamp. Foreningens paragraf som utestengte dem, ble sløyfet i 1887. Det første innvoterte medlemmet med feil kjønn var Martine Magnus. Hun ble for øvrig den første kvinnelige tannlegen som reiste til Amerika for å etterutdanne seg. Det var for å bli mester i krone- og broarbeider. Foreningens kvinneskrekk var innbitt. Kjønnskampen krevde nye pionerer. De vant en foreløpig seier i 1895 da Kaja Hansen ble foreningens kasserer.

Men kronen på verket var utvilsomt da ordene «tandlægeinder» og «tandlægedame» ble skylt ut av norsk talemåte. Bodil Stenseth.