Monthly Archives: August 2015

Sommerens gleder. Om hyggesylting en regnværsdag, Feminist, javisst, Klassekampen 10.08.2015.

«Rabarbra-rabarbra – rabarbra – og makrell. Rabarbra til morgen middag og kveld.» Det var en gang et gammelt sommerrefreng hos folk flest. Rabarbrasuppe eller -grøt. Og makrell, som onde tunger kalte Nordsjøens kannibal, stekt eller kokt. Så i juli-august-nummeret 1952 trykte «Arbeiderkvinnen», tidsskriftet til Arbeiderpartiets kvindeforbund, noen tips og oppskrifter. Rabarbraen og makrellen må, som den faste spaltisten Trulte skrev, varieres. Ellers ligger det nær å spise seg trett på disse matvarene.

Hvis husmor forveller rabarbraen først, trenger den ikke masse sukker. Hun må bruke så mye sukker som hun har råd til, og litt søtningsmiddel til slutt. En ulempe med rabarbra er at den inneholder mengder av oxalsyre. En syre som nedbryter kalken i kroppen. Derfor er det viktig å tilsette calsiumclorideoppløsning. Den har ubegrenset holdbarhet og kan kjøpes på apoteket. Sørg alltid for å ha en stor flaske stående på kjøkkenet. En spiseskje per kilo er nok.

Tilbehør gjør susen. Til rabarbrakompott serveres med eggekrem, fløte eller melk. Til rabarbrarand og rabarbrapai er henholdsvis tykk eggedosis og stivpisket krem deilig. Og til «rabarbrakake med brød» (gammelt brød malt i kjøttkvern) er også krem også godt.

 

Med hakket persille, løk og dill med litt eddik i buken får stekt småmakrell nydelig smak. Sitronsaus av fiskekraft, egg og fløte setter ekstra spiss. Makrellfileter lagt i form med hakket persille eller klippet gressløk, sur fløte eller kefirmelk, er en annen variant. Innmaten kan stekes i samme form, for innmaten må spises. Også når makrellen tilberedes med grønne stikkelsbær eller i gelé med pepperrotsaus, remulade eller majones.

Makrellkaker som, ifølge Trulte, minner om medisterkaker, er den mest arbeidskrevende oppskriften. Først må husmor rense, filetere og kverne. Farsen som tilsettes salt og pepper, potetmel og melk, må være blank og glatt. Hun bør steke en prøvekake først. Når den er brun på alle kanter, legges den i en gryte med brun saus. En saus som er kokt på god fiskekraft av skinn og ben. Men farsen kan også brukes til fiskepudding som stekes i vannbad. Makrellen smaker da ikke som medisterkake, ettersom den serveres med rekesaus, kaperssaus, sitron- eller karrisaus.

Husk, skriver Trulte til slutt, røkemakrell med eggerøre til kvelds av og til. En flink husmor vil nå og da lage en del retter samtidig og alltid ha noe ferdig middag stående kaldt. På den måten kan hun, som det står, frigjøre tid til sommerens gleder. Eller annen virksomhet.

 

Men hvor var det kaldt sommeren 1952? Kjøleskap var fremdeles luksus og fantes knapt nok i middelklassens kjøkken. Isskap var desidert overklassefruens fornødenhet. Husmødre flest var heldig stilt, hvis de hadde en brukbar kjeller. Ifølge Arbeiderkvinnens juni-nummer dette året er et kaldt kjellerrom med lufteluke eller vindu med netting stedet. Der må matrester dekkes til med ståltrådduk eller hetter av plastikk. På grunn av fluene, bakteriesprederne som yngler i varmen, må husmor også være nøye med å grave skyller ned i bakken.

Uten kjeller får hun klare seg så best hun kunne. Med husets kaldeste rom, det som ligger mot nord. Eller, hun kan montere et skap, lagd av en kasse med nettingdør og hengelås, ute på husets nordvegg.

Brønnen kan være oppbevaringssted for mat. Melkespannet må festes godt og ha tett lokk før det senkes ned i brønnen. I spannet holder ikke bare melk og fløte seg, men også salat og annet grønt. Smør er det best å ha i en glasskopp og sette den i en leirpotte snudd opp ned. Ost som jo har lett for å «svette», bør pakkes inn i pergamentpapir og legges i en leirkrukke eller i brødboksen. Brødboksen må selvfølgelig være tett og brødet må ligge med snittflaten ned. Vask brødboksen ofte inni og særlig godt i hjørnene, råder Trulte. Skyll og tørk den godt, helst i solen.

 

Sommeren 1952 krevde matlaging simpelthen sin husmor. Tungvint og tidkrevende hadde hun det året rundt. Bærplukking, sylting og safting var «annen virksomhet». Men hørte det til sommerens gleder?

Selv er jeg som datidens overklassefrue når jeg hyggesylter en regnværsdag på hytta. Selvsyltet jordbær- og rabarbrasyltetøy smaker nydelig. Jeg er stolt når jeg setter glasset inn i kjøleskapet. Alle de andre glassene overlater jeg til Lerums. Den som hadde en husmorvikar! Bodil Stenseth

Berg & Høghs forlag. Hundre år med kvinnerevolusjon i Norge, Feminist, javisst, Klassekampen, 06.07.2015.

«Det hænder ikke saa sjelden, at her kommer anmodninger fra andre landes kvinder om at sende bøker, blade og billeder, som kan gi et overblik over de norske kvinders arbeide og fremskridt,» skrev Marie Høgh (også stavet Høeg) i mai 1914. Hun var forlagssjef, og det i kompaniskap med Bolette Berg. Berg & Høghs forlag hadde siden oppstarten i 1903 blitt en viktig aktør i bransjen. Forlagets spesialitet var verdifulle kunstblad. Samt små billigbøker med bilder fra Nasjonalgalleriet, Høstutstillingen og Malerindeforbundet.

Men hvorfor mottok Berg og Høgh forespørsler fra utlandet? Jo, på grunn av det vi i ettertid kan kalle kvinnerevolusjonen. «Man vil gjerne kjende kvindernes historie i det land, som er det første selvstændige rike i Europa, hvor kvinderne har stemmerett og valgbarhet.» Det var Marie Høeghs ord i et forord. I en bok som Berg & Høgh var utgiver av i 1914. «Norske Kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914». Det er en praktisk håndbok over kvinner, som Høgh uttrykte det, som gjennom tidene har preget vårt folk.

Boken på 187 sider som er illustrert med mangfoldige portretter, var et stort økonomisk løft. Og for å finne en utvei som kunne dekke differansen mellom utgift og inntekt, bestemte hun at boken skulle ha et større tillegg med annonser. Annonser som til dels var skrevet som intervjuer av kvinnelige journalister.

Med «Norske Kvinder» ga Berg & Høgh oss en fabelaktig bokskatt. Den begynner med forfatterinder, deriblant Magdalene Thoresen, Ibsens svigermor. «Studenten» het en av bøkene hennes. Den bygger på en sann historie, en fattig bondestudent som forleser seg og dør. En leser kom bort til Thoresen og sa at det var merkelig at resepsjonen hadde vært så laber. For «Studenten» var så mye bedre enn Arne Garborgs «Bondestudentar». Til det svarte Thoresen at det er noe vi må finne oss i. For en bok en manns forfatternavn på tittelbladet, virker ganske annerledes enn når der står en kvinnes.

Forfatterinder som Thoresen, Collett og Hansteen var pionerer for det som skulle komme. Den organiserte kvinnebevegelsen med leseforeninger, diskusjonsklubber og stemmerettsforeninger. Og på tampen av 1800-tallet begynte revolusjonen som skulle gi kvinnen like juridiske rettigheter med menn. Cecile Thoresen, som ble mor til kulturradikaleren Helge Krog, var den første kvinnen som avla eksamen artium i Norge. Hun ble blant den lille bemidlede fortroppen av kvinnelige studenter. Ved utgangen av 1913 var det 3 kvinner som hadde tatt doktorgraden ved Det kongelige Fredriks Universitet.

I 1901 kom grunnlovsforandringen som åpnet for embetsstillinger ved høyere skoler for kvinner. Og i 1912 kom en lov som utvidet kvinners adgang til embeter. Men ikke så mye at kvinner kunne bli statsråd, prest, diplomat eller offiser.

Lov om handelsnæring av 1907 derimot, sikret kvinner likestilling med menn. Så da Berg & Høghs bok utkom i 1914, var det ikke få kvinner som drev som selvstendige næringsdrivende i hovedstaden. Der var så mange som 1845 grosserere, agenter, meglere, apotekere mm. Dertil 18 fotografer og 17 bakere og konditorer, 7 arkitekter og 5 skipsredere.

Den første kvinnen i Norge som var handelsreisende het Birgitte Hoffstad fra Stavanger. I 1887 at hun begynte å reise land og strand rundt med koffertene sine. Hun solgte billig kaffe, det vil si malt-, sikori- og ertekaffe. Det vakte forundring når Hoffstad dukket opp, den handelsreisende var jo en kvinne. Andre handelsreisende som titulerte seg fru eller frøken, var Thrine Holst, Bertha Schønberg og Anna Matheson.

De «større kvindelige handlende» fikk selvsagt også omtale i bokverket i 1914. Louise Abel som var gift med en kjøpmann av fotografisk utstyr, og som ble gründer av et kunstforlag. Kunstnere av alle slag sto i gjeld til Abels kunsthandel. Christian Krohg var en av dem som fikk sine malerier reprodusert i fargetrykk hos Abel. I kunstnerkretser ble Louise Abel som en mor, og hun tjente ikke alltid på sin handel. Da hun døde i 1907 hadde hun hatt Berg & Høghs kunstforlag som konkurrent i fire år.

Hva kom kvinnerevolusjonen til å bety i forlagsbransjen? I hundreåret som fulgte etter 1914 erobret kvinnene den gamle mannsbastionen. Men i de store forlagene er de ikke Sjefen. Etter sigende fins det ikke kvinner med kvalifikasjoner som forlagsdirektør. Bodil Stenseth