Fru Hansen 100 år – Vil karrierekvinner oppleve demografisk betinget ensomhet?, i Klassekampen, “Feminist, javisst”, 04.06.2012

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 04.06.2012

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

Vil karrierekvinner oppleve demografisk betinget ensomhet?

Fru Hansen 100 år

Liten og lut går hun på fortauet. I sin mørke kåpe av utdatert norsk damekonfeksjon og med handlenett. Det er fru Hansen på vei til Coop på hjørnet. Og hver dag hjelper kassamannen henne å putte varene i nettet. De to veksler noen ord. Hun hører litt dårlig, så han snakker mye høyere enn han pleier. Praten går som alltid om været.

Farvel, sier fru Hansen. Ha det, svarer kassamannen. Han betjener allerede en ny kunde. Så setter fru Hansen kursen hjem. Til bygårdsleiligheten med to stuer på rad. Der bor hun alene. Mukk alene. Slik hun har gjort siden ektemannen døde og barna flyttet hjemmefra.

Fru Hansen runder snart de 100. Hun er rammet av “demografisk betinget ensomhet”. Det er et uttrykk som sosiologen Kirsten Danielsen bruker, for å beskrive tilstanden til de gamle enkene på Oslos vestkant. De har ikke valgt ensomheten, men har overlevd alle i sin egen generasjon og vel så det. De har klort seg fast i leiligheten, som de alltid har bodd i. Vinterstid stenger de av stuene, og holder kun innetemperatur på soverommet og kjøkkenet. Leiligheten er de gamle enkenes stolthet og identitet. Der lever de med sine minner. Om lykkeligere tider da de mottok gjester til søndagsmiddag eller klubbkveld.

Kvinnenettverk fantes før ordet ble oppfunnet omkring 2000. Det vet fru Hansen. Hun hadde hatt sine venninner i syklubben og i bridgeklubben. En venninne hadde for øvrig bodd i gården. Ja, hun hadde hatt nabovenner. Slike som kom til kaffe, og som gjengjeldte invitasjonen. Nå er de borte alle sammen.

Så var tiden gått, og fru Hansen ble gårdens eldste. Naboer kom og gikk uten at hun ble ordentlig venn med noen av dem. For “de unge”, som hun kaller dem, driver med så merkelige ting. Dessuten har de sjelden tid til å føre en samtale. Fru Hansen kjenner dem i alle fall ved navn og litt til. Tove er i data og Inger i bank. De er begge førti pluss, pluss. Og single. Men de er sjelden hjemme.

“Vi er blitt som mennene, som vi drømte om å gifte oss med,” hevder Gloria Steinem. Den amerikanske feministen og journalisten har antakelig rett. Blant mine jevnaldrende er det nemlig utrolig mange yrkeskvinner. Og de er ambisiøse. Altså karriekvinner. Med høy lønn, mye stress og usunn livsstil. Rett nok hadde også fru Hansen vært yrkeskvinne. Hun arbeidet deltid som regnskapsassistent i et entrepenørfirma. Men det var først etter at hun i mange år, hadde vært hjemmeværende husmor.

Familien betyr mye for mine venninner. Den er som en krevende overtidsjobb, som de føler at de aldri gjør godt nok. Så de kan trenge å trøste seg med et glass vin eller to om kvelden. De kan trenge hyppige venninnemiddager. Moderne familieliv er dessuten komplisert. Mange av venninnene må styre med mine og dine barn, og gjør en gedigen innsats for dem i fritiden. Noen har også omsorgsansvar for gamle foreldre.

Noen yrkeskvinner gjør det enkelt. De skiller seg. “Nå får du overta jobben på hjemmefronten,” sa en av mine venninner til sin ektemann gjennom tjue år. Deres halvvoksne barn ble boende hos faren, mens hun selv flyttet til en leilighet. Som singel fikk hun mer tid til å være sammen med sine barn og ta seg av sin syke mor. Men også mer tid til å vie seg karrieren. Hun er blitt sitt arbeid. Det var et privilegium som var den førmoderne mannen forunt.

Énpersonshushold er blitt vanlig. I Norge består nesten halvparten av alle husholdninger av én person. Vi er blitt så rike at vi har råd til å bo alene. Boligmønsteret har forandret seg radikalt. I min bygård har de åtte leilighetene ti beboere, og tre fjerdedeler av leilighetene er én personshushold. Året 1928 derimot, hadde gården så mange som 51 beboere. I en av leilighetene bodde i alt 12 personer, en storfamilie pluss to losjerende. Og ingen av de andre leilighetene huset mindre enn 4 personer.

Single menn har lavere forventet levealder enn gifte menn. Men hva med single kvinner? Vil kvinner, som har blitt den ektemannen som de drømte om å gifte seg med, leve lenger enn single menn?

Tidens tann gnager alle ting, skrev Ovid. Den gnager hurtigere rundt folk som sliter og strever. Fru Hansens ensomhet vil neppe Tove og Inger oppleve. Hvis de mot formodning gjør det, vil værpraten med kassamannen på super’n bli dagens høydepunkt.

Bodil Stenseth