Skjønnhetsmonstre – “La meg få være i fred,” sa Greta Garbo. Vi kan lære av henne,i Klassekampen, “Feminist, javisst”, 25.06.2012

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 25.06.2012

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

“La meg få være i fred,” sa Greta Garbo. Vi kan lære av henne.

Skjønnhetsmonstre

Hun studerte meg, og jeg studerte henne. Det på en lunsjrestaurant i Los Angeles i 2000. Jeg hadde oppsporet en gammel venninne av Sonja Henie, som jeg skulle intervjue. Ja, damen som satt overfor meg, var gammel. Men hvor gammel var ikke lett å se. Ansiktet hennes var blankt og glatt. Ingen rynker, ikke en gang en smilerynke, fantes i ansiktet under den blonde hårmanken. Rundt halsen hadde hun et silkeskjerf, så heller ikke den kunne fortelle noe om hennes biologiske alder. Men det gjorde hendene. De tilhørte et riktig gammelt menneske.

Damen så interessert på meg, da jeg fortalte at jeg var rundet de førti. Hun tenkte sikkert sitt. Norske kvinner lever åpenbart i en naturtilstand. Uvitende om alle Amerikas mirakelmidler. Slike som skjuler aldringens herjinger og som skaper skinn av evig ungdom.

Jeg for min del, følte et snev av uhygge. Der satt jeg sammen med en nærmere åttiårig dame uten karakter og mimikk. Ansiktet hennes var historieløst. Helt forskjellig fra hendene hennes. Og trolig det aller meste av resten av kroppen hennes. I årenes løp var hun blitt et reservedel-menneske, som består av deler som egentlig ikke hører sammen.

Sonja Henies gamle, amerikanske venninne står for meg som et skjønnhetsmonster. Hun tok seg absolutt godt ut. Ansiktet hennes var simpelthen filmstjernepent. Likevel var det noe monsteraktig ved henne. For skjønnheten var til de grader manipulert.

Skjønnhetsmonstrene har også kommet til Norge. De er mye yngre enn åtti år. Og de er ikke rike sosietetskvinner. Det er gåtefullt at kvinner i statsfeminismens land er bruker sin frihet til å kjøpe filmstjerneskjønnhet. Så vel kirurgisk som ikke-kirurgisk skjønnhet.

I snart 100 år har Hollywood vært uovertruffen trendsetter. Stjernefabrikken har definert skjønnhet, mote og livsstil og spredt idealene til de mange.

Selvfølgelig er det er krydder i hverdagen å kunne sette seg selv i scene. Som en sigarettrøykende vamp, en deilig blondine eller en eplekjekk tomboy. Men før la ikke vanlige kvinner seg frivillig under kniven. Det gjør de fleste heller ikke nå. Derimot er de storforbrukere av Botox og Restylane. Dette er midler som har revolusjonert den ikke-kirurgiske skjønnhetsbransjen og som har fått sine filialer i byens mange nabolag.

Det løftes kanskje ikke så mye ansikter Norge, men til gjengjeld pumpes det skjønnhet fra boks. Såkalte livsstilprodukter. Etter sigende er det produkter som forbedrer livskvaliteten og bevarer et friskt og ungdommelig utseende. Bekymringsrynker og trette øyne kan viskes ut på en-to-tre. Og etterfylles når det trengs. Dessuten kan smilelinjen kan forbedres, mens leppene kan få større volum.

Skjønnhetsbehandling av vitale kroppsdeler under halsen er også blitt gjengs. Skjønt der må slikt som silikonpupper og -rumpeballer implanteres etter snitt med gammeldags kniv.

Skjønnhetoperasjoner var lenge tabu. Hollywood-stjerner vedkjente seg verken ansiktsløftninger eller ny tanngard, ny nese eller hake. Filmstjerner så seg for gode til å bli filmet under operasjonen, slik som kvinnene i vår tids reality-TV gjør. Filmstjernens “look alike” er selv blitt filmstjerne.

I dag kan alle kvinner (og menn) bli kroppsmanipulert til se ut som en vaskeekte filmstjerne. Hvis de har penger. Og norske kvinner er rike. De er på full fart til å ta igjen sine amerikanske medsøstre. De som gjennom tre generasjoner har hatt midler til å bli skjønnhetsmonstre.

Kanskje kan en arbeiderklassejente fra Södermalm i Stockholm lære oss noe? Greta Garbo, som Greta Lovisa Gustafsson (1905-90) ble kjent som i Hollywood, er en av filmhistoriens største stjerner. Riktignok ble hun skjønnhetsmanipulert, men ikke så mye at personlighettrekkene i ansiktet hennes ble visket ut. Desuten beholdt hun kroppen sin intakt. Den forble like rett og flat som en planke. Ikke uten grunn ble Garbo kjent for å være “vanskelig”.

“I want to be alone,” sier Garbo i filmen “Grand Hotel”. Der spiller hun en ballerina som er over sin første ungdom. Sitatet – “Jeg vil være alene” – er blitt tillagt Garbo selv. Imidlertid hevdet hun at hun var blitt misoppfattet. Hun hadde nemlig sagt: “I want to be let alone.” “La meg få være i fred.” Og Garbo fikk være i fred. Det sørget hun for selv.

Bodil Stenseth