En gripende affære – 350 år senere fengsler den tragiske historien om Caroline Mathilde fremdeles, Klassekampen, “Feminist, javisst”, 15.10.2012.

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 15.10.2012

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

350 år senere fengsler den tragiske historien om Caroline Mathilde fremdeles.

En gripende affære

15 år gammel ble hun giftet bort til sin fetter. Brudgommen selv deltok ikke ved vielsen i oktober 1766, men hadde en stedfortreder. Det var begynnelsen på slutten for livet til Caroline Mathilde i England. Som søster av Georg III var hun en brikke i et større spill. Spillet som handlet om makt og allianser kongehus imellom.

Tre uker senere ankom den femtenårige bruden Altona i Schleswig-Holstein. Under reisen hadde hun hatt følge av hoffolk, som hun kjente hjemmefra. Men i Altona måtte hun ta avskjed med dem, og ble overlatt til utsendinger fra det danske hoff. Så fortsatte reisen til Roskilde, hvor hun så fetteren som hun var viet til. Christian IIV av Danmark-Norge. Han var bare to år eldre enn henne, og mildt sagt, ikke ved sine fulle fem.

Han og hun satt i samme stasvogn, som kjørte dem til Fredriksborg slott. Og noen dager senere fant det egentlige giftermålet sted i Christianborgs slottskirke. Men parets ekteskapelige forening ble ikke fullbyrdet samme natt eller natten deretter. Mens kongen levde et utagerende natteliv med Støvlett-Cathrine og andre beryktete personer, var dronningen overlatt til seg selv. Hennes eneste fortrolige ble en dansk overhoffmesterinne.

Kongen måtte få atskillige “påminnelser” fra hoffet om plikten som ventet ham i dronningens seng. Å skaffe kongeriket en arving. Så hoffet var vel tilfreds da, Caroline Mathilde i januar 1768 nedkom med en sønn. Tre og et halvt år senere, satte dronningen til verden en datter. Men kongen var sannsynligvis ikke barnefaren.

I “En kongelig affære”, filmen som i disse dager vises på norske kinoer, får vi en ny versjon av den 350 år gamle historien. Versjonen er Caroline Mathildes. Det er et spennende grep. Men ettersom de historiske kildene om mennesket Caroline Mathilde er mangelfulle, må manusforfatteren “dikte”. Og når den pur unge dronningen nærmest fremstår som en proto-feminist, er det da også fiksjon. At Caroline Mathilde skulle være selvstendig og sterk, kan ikke kildebelegges. Derimot vet vi at hun var veldig ensom og utsatt for hoffintriger.

Hun ble, ifølge Mary Wollstonecraft, som besøkte København under sin nordiske reise i 1795, offer for enkedronningens maktspill. I 1795 var det bare tjuetre år siden Caroline Mathilde fikk sin tragiske skjebne beseglet. Vinteren 1772 ble hun avsatt som dronning, fratatt sine barn og forvist til eksil i Celle i Hannover. Wollstonecraft hadde medlidenhet med henne, og beundret henne fordi hun hadde grunnlagt en barnekrybbe for foreldreløse barn.

Det var J.F. Struensee, kongens livlege, som ble Caroline Mathildes bane. Men neppe kun fordi han var far til hennes datter. I hoffkretser ble utenomekteskapelige affærer tolerert. Så hvis Struensee “bare” hadde forført dronningen, så ville nok historien ha fått et lykkeligere utfall.

Livlegen, som var oppildnet av opplysningstidens idéer, var en maktperson. Han utnyttet så vel kongen som Caroline Mathilde. Fra september 1770 til januar 1772, regjerte Struensee i egen person. Daglig kunne han utstede opptil tre lovreformer, som skulle omskape Danmark-Norge til et opplyst enevelde.

Hoffets og enkedronningens hevn var grusom. Caroline Mathilde ble sendt i eksil, hvor hun skulle dø i en alder av tjuefem år. Struensee og hans medsammensvorne, Enevold Brandt, ble halshogd. Og hodene deres ble stilt på påler. Til skrekk og advarsel.

I moderne tid er Struensee-tiden er behandlet i ikke mindre enn fem romaner, en ballett og to filmer. “En kongelig affære”, regissert av Nicolj Arcel, bygger på Bodil Steensen-Leths roman med samme navn. I kinosalens mørke ble jeg, må jeg må innrømme, grepet av Caroline Mathildes fortelling.

Det til tross for at filmen flere ganger fikk den kildekritiske historikeren i meg til å protestere. Ute i oktoberkvelden slo det meg at flere av hendelsene i den 350 år gamle historien kunne ha skjedd og skjer i dag.

Bodil Stenseth