Hverdagskokka – Når en mann inntar kjøkkenet, blir han straks superkokk, Klassekampen, “Feminist, javisst”, 03.12.2012

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 03.12.2012

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

Når en mann inntar kjøkkenet, blir han straks superkokk.

Hverdagskokka

Velling var en gang nordmenns daglige kost. Matmor kokte opp vann i en gryte og drysset bygg- eller havremel oppi. Varmen måtte ikke være for sterk, og vellingen måtte røres av og til. Så, etter 15-20 minutter var maten klar.

Vassgraut, som har en tjukkere konsistens enn velling, var også dagligdags. Hvis det var velstand, fikk grøten smørøye. Husmor formet det som et kors til vern mot onde makter. Og hver skje skulle dyppes andektig i smørøyet.

Omkring 1850 konstaterte den reisende forskeren Eilert Sundt at arbeidsfolk var utrolig opptatt av mat. Men til forskjell fra storbønder og embetsmenn brydde de seg ikke om maten var god og vellagd. Som dagen var lang, folk tenkte kun på én ting – at de fikk “nok” mat. Nok velling til å holde sulten stangen. De som utvandret til Amerika, og det gjorde hundre tusener på 1800-tallet, tålte sjelden møtet med amerikansk mat. Bacon og pannekaker ble altfor mektig for folk med vellingmager.

Over 150 år senere har nordmenn ikke helt sluttet å spise grøt og velling. Det er hverdagskokkas fortjeneste. I min oppvekst kokte mor havregrøt om morgenen. Hun rørte grøten ut med melk, strødde sukker på og ga den en et smørøye. Det hadde riktignok ikke form av et kors, men det smakte godt. Skjønt mor ikke hadde husmorskole, kunne hun koke grøt. Uten klumper og brente skorper. Risengrynsgrøt var for øvrig familiens lørdagsmiddag.

Selv lærte jeg grøtkokingens kunst i husstelltimen på folkeskolen. I “Matlære”, som jeg fikk til odel og eie og som senere har fulgt meg på diverse flyttelass, fins atskillige grøt- og vellingoppskrifter. Og ellers alt en husmor i spe skulle kunne og vite. Om kaffe heter det at den døyver følelsen av trøtthet og sult, og at mange blir fristet til å misbruke den. Videre, at barn blir underernært, hvis de får kaffe og smørbrød i stedet for annen mat. Barn under 16 bør ikke få kaffe, men melk, havresuppe, kakao eller saft.

Det var i 1916 at Inga Høst og Ingeborg Milberg utga “Matlære”, og den ble med sine stadige reviderte og utvidete utgaver en tradisjonsbærer av de store. Min “Matlære” i bokhylla på kjøkkenet er den 18. utgaven. Den var godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet i februar 1962 til bruk i folkeskolen og den linjedelte ungdomsskolen. Da var boka ytterligere kvalitetssikret av konsulenter ved Statens lærerskole i Husstell på Stabekk og universitetsprofessorer.

“Matlære” må sies å tjent som en bibel for hverdagskokka. I flere generasjoner. For boka kom jo først ordentlig i bruk etterpå. Når skolejentene var blitt voksne og skulle lage hvit saus, koke syltetøy eller bake fattigmann.

Ingrid Espelid Hovig, som ble “hele Norges matmor” gjennom sine matlagningsprogrammer i Fjernsynskjøkkenet, hadde sin utdannelse fra lærerskolen i husstell på Stabekk. Tenk, hun renset sild på skjermen, og lovpriste fisk som mat. Hun tilberedte fløtegratinerte poteter, lagde kjøttkaker med brun saus og pyntet med en liten persilledusk.

Det var i 1960-årene, da norske husmødre var blitt frelst for hermetikk, pulversupper og dypfryste fiskepinner. Ettersom husmorskole heller ikke lengre var selvsagt for jenter, kunne de trenge en Espelid Hovig. En som ikke bare viste hvordan man lager mat fra grunnen av, men som også gjorde krus på sunn mat. Men hun var ingen heimføding, og innvidde lite reisevante nordmenn i kunsten å lage så vel fransk patê som amerikansk ostekake.

Femti år senere har Norges matmor og TV-stjerne fått mannlige arvtakere så det monner. De er superkokker. Og superkokken ble i første omgang berømt for sin gourmetmat med dertil utsøkt drikke.

Når en mann inntar kjøkkenet, blir han straks superkokk. Påstanden er ikke sugd av eget bryst. Den er fra et kryssord, som jeg satt med her forleden. Først da mannen ble kokke, ble matlagning sexy. I Norge kom superkokken med 1980-åras jappetid. Og siden da har champangen fortsatt å bruse i superkokkens glass på TV-skjermen.

Vellingmagene er for lengst historie her til lands. Men nordmenn spiser fremdeles hverdagsmat. Det har selv superkokkene skjønt, og flere av dem har gått matmor i næringen. Folk skylder på tidsklemme eller pengeknipe, og spiser industrimat som aldri før. Hva en skål byggmelsgrøt? Ingrid Espelid Hovigs oppskrift fins på nettet.

Bodil Stenseth