Egen lommebok – Kvinnestemmerett er bra, men likelønn er enda bedre, Klassekampen, “Feminist, javisst”, 31.12.2012.

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 31.12.2012

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

Kvinnestemmerett er bra, men likelønn er enda bedre. 

Egen lommebok

I 2013 har norske kvinner hatt stemmerett i 100 år. Men hvordan skal jubileet feires? spør min venninne som er lærer i videregående skole. I forkant av et så viktig jubileum skulle man ha trodd at hun kunne velge og vrake mellom skreddersydde undervisningstilbud. Politikerbesøk, foredragsholdere med mer. Slikt som kan gjøre kvinnestemmeretten til noe mer enn en tilbakelagt sak. På tampen av året 2012 kan det virke som om de rette vedkommende departementer og organisasjoner har glemt skolen og den oppvoksende slekt. Jeg håper at jeg tar feil.

I Norge fikk kvinnestemmerettskampen ganske sent sin egen organisasjon. Det var i 1880-årene. Bannerføreren var en prestedatter og lærerinne, Gina Krog (1847-1916), som var inspirert av engelske og amerikanske medsøstre. I England hadde Emmeline Pankhurst siden 1860-årene – og etter hvert hennes hær av suffragetter – frontet kvinnestemmeretten. Men Amerika var foregangslandet. Allerede i 1848, Europas revolusjonsår, hadde allmenn stemmerett for kvinner kommet på agendaen.

Seneca Falls-møtet i 1848 ble en milepæl, også fordi det resulterte i en landsomfattende kvinneorganisasjon. Og en av aktivistene som deltok der, var Susan B. Anthony (1820-1906). Hun var vokst opp i et liberalt kvekermiljø og tjente til sitt eget levebrød. Som lærerinne. Senere rykket hun opp til “overlærerinne”, som var skoleverkets høyeste stilling for en kvinne. Men hun ergret seg over at hun fikk lønn som fortjent. Den var nemlig mye lavere enn hennes mannlige kollegers.

“Før en kvinne kan bli frigjort, må hun få sin egen lommebok,” skrev Susan B. Anthony i 1852. Kvinnestemmerett er bra, men likelønn er enda bedre. For så lenge kvinner blir betraktet som en laverestående rase enn menn, vil kvinner bli utnyttet som billig arbeidskraft. Og så lenge kvinner arbeider i lavinntektsyrker, vil jobbene deres ha lav status. Det var altså så tidlig som i 1852 at lik lønn for kvinner og menn ble formulert.

Egne penger var også Virginia Woolf, som er berømt for tesen om at en kvinne må ha sitt eget rom, opptatt av. Men hun gikk ikke så radikalt til verks som Susan B. Anthony. Når kvinner hadde fått rett til å tjene egne penger og stemme ved parlamentsvalg, var slaget vunnet.

Det var ikke den borgerlige kvinnebevegelsen, men arbeiderbevegelsen som skulle føre kampen for likelønn videre på 1900-tallet. I Norge gjorde riktignok kvinnesaksbevegelsen gifte kvinners rett til eget erverv til en kampsak. For i 1920-årene mistet gifte kvinner retten til å arbeide i kommunal sektor og også andre virksomheter. Kvinner som hadde ektemann, var reservearbeidskraft.

Under andre verdenskrig ble nettopp denne reservearbeidskraften god å ha. Ikke minst i Amerika og England. Mens store deler av den mannlige befolkning kjempet til lands og til sjøs, var det kvinner som sto på gulvet i fabrikker og satt ved kontorpulter.

Hva er likelønn? På 1960-tallet kom utredninger om arbeidsvurderingssystemer på bordet. Eksperter vurderte verdien av en type arbeid er i forhold til et annet. Men ifølge tidligere LO-leder, Gerd-Liv Valla, fins det ikke objektive systemer for til å fastslå arbeidets verdi. Det handler til syvende og sist om lønnskamp, skriver hun i sin memoarbok av året, og i den lønnskampen må kvinnene styrkes.

“Kvinner må få mulighet til å være ute i arbeidslivet, ikke som reservearbeidskraft, ikke som deltidsarbeidende, men som arbeidstakere på linje med menn.”

Og fortsetter Valla: “Det innebærer at menn må ta på seg flere av oppgavene i hjemmet. Kvinner må kunne forsørge seg selv og sine barn. Det er den viktigste forutsetningen for en reell kvinnefrigjøring, og som igjen er den viktigste forutsetningen for å få likelønn.”

Tilbake til jubileumsåret 1913. Da så amerikanske kvinneaktivister til Norge. I enkelte delstater hadde riktignok kvinner fått stemmerett, men på føderalt nivå fikk kvinner først stemmerett i 1920. Etter 72 år lang kamp. Susan B. Anthony, likelønnens pioner, lå da for lengst seks fot under bakken.

I så vel Amerika som Norge er likelønn fremdeles en kampsak. Kanskje kan kvinnestemmerettsjubileet i 2013 bidra til å gjøre denne gamle kampsaken til historie? Norge kunne igjen bli et forbilde.

I kvinners egen lommebok ligger mye makt. Godt nytt år!.

Bodil Stenseth