Wergelandsveien. Fra Grotten til Litteraturhuset, Forlaget Press, 2013.

By | 26/10/2013

En gate er en gate. Men en gate er også alltid mye mer. Alle husene, hver med sin historie. Menneskene som flytter inn, bryter opp eller blir værende. I sin nye bok har Bodil Stenseth krevet historien om en gate, i all sin rikdom – og lar oss på den måten møte historien om Oslo om det moderne Norge på en helt ny måte.

443.Bok_fil.200 wergelandsveienI dag er Wergelandsveien en av Oslos paradegater, med nøkkelbeliggenhet ved Slottsparken og noen av byens mest kjente bygg på adresselisten – som Kunstnernes Hus, Litteraturhuset og Grotten. I boken tar Bodil Stenseth oss med tilbake til begynnelsen, da området ved Wergelandsveien ennå bare var noen spredte småhus et godt stykke utenfor sentrum. Underveis møter vi enkeltmennesker som på forskjellige tidspunkt har bodd i Wergelandsveien. Fra Henrik Wergeland og Anne Cath. Vestly til den anonyme vaktmester Johansen på Kunstnernes Hus.

Wergelandsveien er en særpreget og original bok om storbyens historie, fortalt gjennom enkeltmenneskers liv. Boken er gjennomillustrert med historiske bilder utvalgt og sammensatt av Bodil Stenseth og bilderedaktør Guri Dahl.

Se boken i Forlaget Press sider
Bla i boken her

Anmeldelser:

Audun Vinger, «Sveve over byen. Wergelandsveien har fått sin egen historiebok, hvor vi ser Oslos modernisering i mikroperspektiv», Dagens Næringsliv, 02.10.2013. «jeg går i Wergelandsveien nesten daglig, men takket være denne boken vil den ikke bli det samme igjen. Historien ligger der rett foran øynene våre. Det er bare å åpne dem.» les mer

Lotte Sandberg, «Kort gate med lang historie», Aftenposten, 13.10.2013. «Boken tilbyr strålende lesning, og jeg – som vandrer der hver dag til og fra jobben – bekrefter at rushtrafikk setter sitt preg på gatestubb, som nå er sentral gate i Oslo sentrum.»

Ivo de Figueiredo,  “Verden i en gatestubb”, Morgenbladet, 6.-12.12.2013. “Alt og alle, høy og lav, det gamle og det gamle og det kommende, befant seg en hinketur fra hverandre.”

Silje Blekeng, «Den sammensatte byen», Researcheren, Bokmagasinet, Klassekampen, 28.09.2013.

St. Hallvard, nr.  3/2013: “… Man skal ha svært gode kunnskaper om Oslo by for ikke å lære en del nytt av denne boken”.

Knut Are Tvedt, “Praktbok om Wergelandsveien”, Kavringen, Frogner Historielag, nr. 71/2013. “Nytt for meg var det at Wergelandsveien også var boliger for lavere middelklasse… . Og det var også nytt at det var en sterk konsentrasjon av legefamilier i veien… . Boken er spekket med kuriosa … .”

 

Hvorfor skrive en bok om en gate?

Jo, fortellingen om en gate er mikrohistorie, og mikrohistorie gir en ny inngang til å «lese» byen, tenke nytt om byen. En rekke «husfortellinger» – i tre historiske skjikt –  åpner for historier om mennesker og institusjoner i gaten og deres liv i gaten. Husfortellinger som gir fragmenter av livhistorier. Der bodde berømtheter som Henrik Wergeland, Anne Cath. Vestly og Arne Nordheim. Folk som en gang var kjente på by’n som formannen i Dyrenes Beskyttelse, første hoffstallmester Sverdrup og hoffsjef Rustad. Og der bodde vanlige folk, som vaktmester Johansen. «Kontoriseringen» av gaten startet allerede på 1800-tallet, og lenge var Wergelandsveien byens legegate. Og på 1900-tallet fikk kulturinstitusjoner som Statens æresbolig og Kunstnernes Hus adresse der.

Wergelandsveien som først het Lille Parkvei og som ble tegnet på kartet i 1840-årene, var en stille villavei og ble en storbygate, en av Oslos mest trafikkerte sentrumsgater, med forretningsbygg og kulturinstitusjoner. I sine snart 170 år har Wergelandsveien gjort utallige forvandlingsnummere. Der har byplanleggere, huseiere, nasjonsbyggere, det private næringsliv, statlige institusjoner, Oslo kommune og massebilismen vært tunge aktører. Den lille fortellingen om gaten handler altså også om en stor fortelling – om den europeisk-amerikanske historien om urbanisering og urbanisme i det 19. og 20. århundre. Hele verden har slått inn i gaten – krig og fred, økonomiske opp- og nedgangstider, politiske ideologier regimer, kunstneriske –ismer og teknologiske innovasjoner.

Gatelegemet er i flere omganger blitt jevnet ut, rettet ut og utvidet i bredden. Husnumre har forsvunnet. Staller og gjerder er blitt revet. Hus er blitt revet for å gi plass til hus, som igjen er blitt revet. Trær er hogd ned. Hager har forsvunnet. Veien har skiftet navn. Livet i og mellom husene har forandret seg. Ildebrann har lagt hus i aske. Bygninger er blitt okkupert og sabotert. Lyder og lukter har forandret seg. Praktbygg er blitt jevnet med jorden. Hus er blitt fredet og restaurert. Og gaten som opprinnelig var ganske kort, er blitt kortere. Wergelandsveien er kort, men den har en lang og tidvis dramatisk historie.

Til Norge å være, er Wergelandsveien utrolig godt dokumentert i historiske kilder. I boken som er blitt til i teamwork med fotograf og bilderedaktør Guri Dahl og designer Rune Døli, er bilder og tekst vevd tett sammen. Ja, enkelte tekster hadde ikke vært mulige å skrive uten bilder. Og enkelte bilder forteller mye mer enn det en tekst kan. Særlig når det gjelder de små detaljer. Mikrohistorien starter der.