Høstens motefarge: blå. Gamle strømper kan utrolig nok bli som nye, Klassekampen, Feminist, javisst, 27.10.2014.

By | 28/10/2014

«Dropp hudfargede er regel nummer én.» Leser jeg på www.kk.no/mote/dette-bør-du-vite-om-strømpebukser. Det kan være at de svarte strømpene ikke passer til din blå eller lyse kjole. Prøv da forskjellige denier, tykkelse på strømpene.

Til hverdags er det enkleste og billigste trikset å bruke tette strømper. På 40 denier. Så tette strømper tillater deg å bruke fine kjoler og skjørt. Som du ellers bruker til fest. Tette strømper styler nemlig ned. Eller, strømper kan løfte opp et antrekk. Vågale strømper med mønster og striper kan gjøre en kjole mer interessant. Men obs! Kvadratisk liggende ruter gir det motsatte av forlengende effekt på bena. Nettingstrømper er også tilbake til motebildet, leser jeg. Da oppdager jeg at nettartikkelen er fra 5. mai 2012. Dette var strømpemoten i forfjor!

 

Dagens strømper er strømpebukser. Strømper, altså langstrømper, er gammeldags. Bortsett fra at de er sexy med sexy undertøy. Reklamen elsker halvnakne syltynne unge kvinner. Med langstrømper og strømpebånd. Motefotografene har lært av kunsthistorien. Edvard Munch, August Renoir og andre har skapt kvinnen i strømper. Hun sitter på sengen og trekker på seg den ene strømpen. Hun ligger utstrakt på sengen med strømper og nesten ingen serk. Kokotten var en sjanger for seg. Med åpen bluse, svarte strømper og sko.

Men en viktig detalj fikk enkelte kunstnere med seg. Langstrømper var en gang gruelig hverdagslige. De skulle varme bena. Ullstrømper var det vanlige. De klødde infernalsk. De var hjemmestrikkede. Grå eller brune. Av samme typen som Pippi Langstrømpes. I 1945 kom Pippi til verden som en uregjerlig langstrømpe. Neimen, om Pippi gikk med to strømper av samme slag. En mørkegrå (eller sort?). En brun (eller gul?). Men hun var jo foreldreløs, og bare jentungen.

Virkelige damer gikk med pudderfargede silkestrømper. Blant sydamer fantes det egne silkestrømpestoppere. Og damer som ikke hadde råd til silkestrømper, tegnet en strek bak på leggen. En strek som illuderte strømpe. Nylonstrømper som ble utbredt etter andre verdenskrig, ble en billig silkestrømpe. Men også nylonstrømper ble stoppet og stelt.

På 1950-tallet brukte alle jenter og damer strømper. Slike som blir holdt oppe med liv, stropper og knapper. Det verste med strømper var mellomrommet. Glippen mellom livet og strømpene.

Vi langstrømper hadde det kaldt inntil noen oppfant mamelukken. Den fungerte i en overgangstid. Før strømpebuksene ble oppfunnet. De innebar en sann velvære-revolusjon.

 

Blå er høstens motefarge. Blå strømper er in igjen. Gamle strømper kan utrolig nok bli som nye. På 1700-tallet var blåstrømper et skjellsord. Brukt av menn om lærde kvinner. Intellektuelle kvinner var ikke kvinner. Hvis de overhode ble gift, måtte bæres til alteret. Det ble sagt.

Hundre år senere ble blåstrømper igjen skjellsord. Om forkjemperne i den borgerlige kvinnebevegelsen. Stemmerett, juridisk myndiggjøring, adgang til utdannelse og embeter. Det var uhyrlige krav. Ifølge den store konservative allmennhet. Ifølge tilsynet for den offentlige moral.

Hvordan det gikk, vet vi godt. I fjor feiret vi hundreårsjubileum for kvinnestemmerett. Og hver dag kan vi feire at kvinner har muligheter til å leve fullverdige liv. Som yrkeskvinne, mor, samfunnsdebattant eller politiker.

Det er lett å glemme hvem som kjempet frem alle rettighetene som kvinner i vestlige demokratier har i dag. Hva kampen kostet disse forkjemperne. Utskjelt og latterliggjort ble de. Og det var ikke nok at de hadde nylonstrømper under skjørtekanten. De måtte også gå med høyhælte sko. Til Stortingets talerstol.

 

Men før kvinner virkelig gjorde seg gjeldende på talerstolen, hadde rødstrømpene gjort en gedigen jobb. Rødstrømper kalte den nye kvinnebevegelsen på 1960- og 1970-tallet seg. De var mye mer radikale enn de gamle blåstrømpene.

Ja, rødstrømpene lagde mye bråk. Om fri abort, barnehager og kjønnskvotering. Og etter hvert fikk velferdsstaten en dose statsfeminisme så det hjalp. Kvinner ut i arbeidslivet, samfunnet og politikken. Nå er altså blåstrømpene tilbake. Det er en heltinnesak tale kvinners særrettigheter midt imot. Diskriminering av menn er på agendaen. Det ville neppe de gamle blåstrømpene ha forstått. Men så opplevde de heller ikke den hundre år lange kvinnekampen som fulgte etter 1913. Bodil Stenseth