Berg & Høghs forlag. Hundre år med kvinnerevolusjon i Norge, Feminist, javisst, Klassekampen, 06.07.2015.

By | 03/08/2015

«Det hænder ikke saa sjelden, at her kommer anmodninger fra andre landes kvinder om at sende bøker, blade og billeder, som kan gi et overblik over de norske kvinders arbeide og fremskridt,» skrev Marie Høgh (også stavet Høeg) i mai 1914. Hun var forlagssjef, og det i kompaniskap med Bolette Berg. Berg & Høghs forlag hadde siden oppstarten i 1903 blitt en viktig aktør i bransjen. Forlagets spesialitet var verdifulle kunstblad. Samt små billigbøker med bilder fra Nasjonalgalleriet, Høstutstillingen og Malerindeforbundet.

Men hvorfor mottok Berg og Høgh forespørsler fra utlandet? Jo, på grunn av det vi i ettertid kan kalle kvinnerevolusjonen. «Man vil gjerne kjende kvindernes historie i det land, som er det første selvstændige rike i Europa, hvor kvinderne har stemmerett og valgbarhet.» Det var Marie Høeghs ord i et forord. I en bok som Berg & Høgh var utgiver av i 1914. «Norske Kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914». Det er en praktisk håndbok over kvinner, som Høgh uttrykte det, som gjennom tidene har preget vårt folk.

Boken på 187 sider som er illustrert med mangfoldige portretter, var et stort økonomisk løft. Og for å finne en utvei som kunne dekke differansen mellom utgift og inntekt, bestemte hun at boken skulle ha et større tillegg med annonser. Annonser som til dels var skrevet som intervjuer av kvinnelige journalister.

Med «Norske Kvinder» ga Berg & Høgh oss en fabelaktig bokskatt. Den begynner med forfatterinder, deriblant Magdalene Thoresen, Ibsens svigermor. «Studenten» het en av bøkene hennes. Den bygger på en sann historie, en fattig bondestudent som forleser seg og dør. En leser kom bort til Thoresen og sa at det var merkelig at resepsjonen hadde vært så laber. For «Studenten» var så mye bedre enn Arne Garborgs «Bondestudentar». Til det svarte Thoresen at det er noe vi må finne oss i. For en bok en manns forfatternavn på tittelbladet, virker ganske annerledes enn når der står en kvinnes.

Forfatterinder som Thoresen, Collett og Hansteen var pionerer for det som skulle komme. Den organiserte kvinnebevegelsen med leseforeninger, diskusjonsklubber og stemmerettsforeninger. Og på tampen av 1800-tallet begynte revolusjonen som skulle gi kvinnen like juridiske rettigheter med menn. Cecile Thoresen, som ble mor til kulturradikaleren Helge Krog, var den første kvinnen som avla eksamen artium i Norge. Hun ble blant den lille bemidlede fortroppen av kvinnelige studenter. Ved utgangen av 1913 var det 3 kvinner som hadde tatt doktorgraden ved Det kongelige Fredriks Universitet.

I 1901 kom grunnlovsforandringen som åpnet for embetsstillinger ved høyere skoler for kvinner. Og i 1912 kom en lov som utvidet kvinners adgang til embeter. Men ikke så mye at kvinner kunne bli statsråd, prest, diplomat eller offiser.

Lov om handelsnæring av 1907 derimot, sikret kvinner likestilling med menn. Så da Berg & Høghs bok utkom i 1914, var det ikke få kvinner som drev som selvstendige næringsdrivende i hovedstaden. Der var så mange som 1845 grosserere, agenter, meglere, apotekere mm. Dertil 18 fotografer og 17 bakere og konditorer, 7 arkitekter og 5 skipsredere.

Den første kvinnen i Norge som var handelsreisende het Birgitte Hoffstad fra Stavanger. I 1887 at hun begynte å reise land og strand rundt med koffertene sine. Hun solgte billig kaffe, det vil si malt-, sikori- og ertekaffe. Det vakte forundring når Hoffstad dukket opp, den handelsreisende var jo en kvinne. Andre handelsreisende som titulerte seg fru eller frøken, var Thrine Holst, Bertha Schønberg og Anna Matheson.

De «større kvindelige handlende» fikk selvsagt også omtale i bokverket i 1914. Louise Abel som var gift med en kjøpmann av fotografisk utstyr, og som ble gründer av et kunstforlag. Kunstnere av alle slag sto i gjeld til Abels kunsthandel. Christian Krohg var en av dem som fikk sine malerier reprodusert i fargetrykk hos Abel. I kunstnerkretser ble Louise Abel som en mor, og hun tjente ikke alltid på sin handel. Da hun døde i 1907 hadde hun hatt Berg & Høghs kunstforlag som konkurrent i fire år.

Hva kom kvinnerevolusjonen til å bety i forlagsbransjen? I hundreåret som fulgte etter 1914 erobret kvinnene den gamle mannsbastionen. Men i de store forlagene er de ikke Sjefen. Etter sigende fins det ikke kvinner med kvalifikasjoner som forlagsdirektør. Bodil Stenseth