Sommerens gleder. Om hyggesylting en regnværsdag, Feminist, javisst, Klassekampen 10.08.2015.

By | 24/08/2015

«Rabarbra-rabarbra – rabarbra – og makrell. Rabarbra til morgen middag og kveld.» Det var en gang et gammelt sommerrefreng hos folk flest. Rabarbrasuppe eller -grøt. Og makrell, som onde tunger kalte Nordsjøens kannibal, stekt eller kokt. Så i juli-august-nummeret 1952 trykte «Arbeiderkvinnen», tidsskriftet til Arbeiderpartiets kvindeforbund, noen tips og oppskrifter. Rabarbraen og makrellen må, som den faste spaltisten Trulte skrev, varieres. Ellers ligger det nær å spise seg trett på disse matvarene.

Hvis husmor forveller rabarbraen først, trenger den ikke masse sukker. Hun må bruke så mye sukker som hun har råd til, og litt søtningsmiddel til slutt. En ulempe med rabarbra er at den inneholder mengder av oxalsyre. En syre som nedbryter kalken i kroppen. Derfor er det viktig å tilsette calsiumclorideoppløsning. Den har ubegrenset holdbarhet og kan kjøpes på apoteket. Sørg alltid for å ha en stor flaske stående på kjøkkenet. En spiseskje per kilo er nok.

Tilbehør gjør susen. Til rabarbrakompott serveres med eggekrem, fløte eller melk. Til rabarbrarand og rabarbrapai er henholdsvis tykk eggedosis og stivpisket krem deilig. Og til «rabarbrakake med brød» (gammelt brød malt i kjøttkvern) er også krem også godt.

 

Med hakket persille, løk og dill med litt eddik i buken får stekt småmakrell nydelig smak. Sitronsaus av fiskekraft, egg og fløte setter ekstra spiss. Makrellfileter lagt i form med hakket persille eller klippet gressløk, sur fløte eller kefirmelk, er en annen variant. Innmaten kan stekes i samme form, for innmaten må spises. Også når makrellen tilberedes med grønne stikkelsbær eller i gelé med pepperrotsaus, remulade eller majones.

Makrellkaker som, ifølge Trulte, minner om medisterkaker, er den mest arbeidskrevende oppskriften. Først må husmor rense, filetere og kverne. Farsen som tilsettes salt og pepper, potetmel og melk, må være blank og glatt. Hun bør steke en prøvekake først. Når den er brun på alle kanter, legges den i en gryte med brun saus. En saus som er kokt på god fiskekraft av skinn og ben. Men farsen kan også brukes til fiskepudding som stekes i vannbad. Makrellen smaker da ikke som medisterkake, ettersom den serveres med rekesaus, kaperssaus, sitron- eller karrisaus.

Husk, skriver Trulte til slutt, røkemakrell med eggerøre til kvelds av og til. En flink husmor vil nå og da lage en del retter samtidig og alltid ha noe ferdig middag stående kaldt. På den måten kan hun, som det står, frigjøre tid til sommerens gleder. Eller annen virksomhet.

 

Men hvor var det kaldt sommeren 1952? Kjøleskap var fremdeles luksus og fantes knapt nok i middelklassens kjøkken. Isskap var desidert overklassefruens fornødenhet. Husmødre flest var heldig stilt, hvis de hadde en brukbar kjeller. Ifølge Arbeiderkvinnens juni-nummer dette året er et kaldt kjellerrom med lufteluke eller vindu med netting stedet. Der må matrester dekkes til med ståltrådduk eller hetter av plastikk. På grunn av fluene, bakteriesprederne som yngler i varmen, må husmor også være nøye med å grave skyller ned i bakken.

Uten kjeller får hun klare seg så best hun kunne. Med husets kaldeste rom, det som ligger mot nord. Eller, hun kan montere et skap, lagd av en kasse med nettingdør og hengelås, ute på husets nordvegg.

Brønnen kan være oppbevaringssted for mat. Melkespannet må festes godt og ha tett lokk før det senkes ned i brønnen. I spannet holder ikke bare melk og fløte seg, men også salat og annet grønt. Smør er det best å ha i en glasskopp og sette den i en leirpotte snudd opp ned. Ost som jo har lett for å «svette», bør pakkes inn i pergamentpapir og legges i en leirkrukke eller i brødboksen. Brødboksen må selvfølgelig være tett og brødet må ligge med snittflaten ned. Vask brødboksen ofte inni og særlig godt i hjørnene, råder Trulte. Skyll og tørk den godt, helst i solen.

 

Sommeren 1952 krevde matlaging simpelthen sin husmor. Tungvint og tidkrevende hadde hun det året rundt. Bærplukking, sylting og safting var «annen virksomhet». Men hørte det til sommerens gleder?

Selv er jeg som datidens overklassefrue når jeg hyggesylter en regnværsdag på hytta. Selvsyltet jordbær- og rabarbrasyltetøy smaker nydelig. Jeg er stolt når jeg setter glasset inn i kjøleskapet. Alle de andre glassene overlater jeg til Lerums. Den som hadde en husmorvikar! Bodil Stenseth