Bak kamera. Fotoet ga kvinner en yrkesmulighet tiår før de fikk lov til å ta utdannelse, Feminist, javisst, Klassekampen, 29.02.2016

By | 12/03/2016

Fotografiapparatet fikk Julia Margaret Cameron som gave i 1860. Hun var førtiåtte år, mor til seks og ektemannen, juristen som var tjue år eldre henne, ble pensjonist. Nå skulle Camerons leve et tilbaketrukket liv på Isle of Wight. Gaven var fra datteren som mente at moren trengte noe å sysle med i sin ensomhet. Men for den middelaldrende juristfruen ble fotografiapparatet begynnelsen på et enestående kunstnerskap. Og berømmelsen hun nøt i levende live er ikke bleknet. Senest 15. februar 2016 anmeldte Dinah Birch utstillingen «Julia Margaret Cameron» i Victoria and Albert Museum i London for The Times Literary Supplement.

Fotografiet som i 1860 var en teknologisk innovasjon for nerder, var mulighetenes kunst. Nettopp fotografi som kunstnerisk uttrykksmiddel var det som fascinerte Cameron. Ettersom hun var født inn i den privilegerte samfunnsklassen, manglet hun hverken sosialt nettverk eller selvtillit. Så det var datidens fremste kjemiske fotopioner som lærte henne den omstendelige prosessen med å fremkalle, fiksere, retusjere og kopiere fotografi.

 

Cameron interesserte seg for mennesker og hun ble portrettkunstens fotograf. Det gjaldt ikke å gjengi avbildede mest mulig realistisk, men å få frem den enkeltes karakter og personlighet. Stilen var Camerons egen, nærbilder som er drømmeaktige med sine myke og utviskede konturer. Dessuten likte Cameron å dikte mennesker inn i historiske og mytologiske scener. Småbarn ble engler med vinger og det hele. Hennes tjenestepike Mary Hillary som satt modell som madonna, ble kjent som «Madonna Mary». For Camerons fotografier var ikke forbeholdt familie- og vennekrets.

Allerede i 1865 utstilte Cameron en serie fotografier museet som senere fikk navnet Victoria and Albert Museum, og de ble innlemmet i samlingen. I museet fikk hun attpå til eget atelier. Kunstneriske ambisjoner hadde Cameron, men også næringsvett. Hun tenkte kommersielt og ville bidra til mannens pensjon. Dermed gikk hun i gang med å fotografere samtidens berømte menn som Charles Darwin, Thomas Carlyle og Alfred Tennyson. 1800-tallet var jo de store menns gullalder.

Likevel, kvinner begynte også å hevde seg i offentligheten. I 1886, fem år etter at Julia Margaret Cameron døde, kom hun med i «The Dictionary of National Biography». Artikkelen var skrevet av Julia Stephen, som den gang var mor til fireåringen Virginia. Den senere forfatteren med etternavnet Woolf. Blant hennes sterke kvinneportretter er selvsagt ett om Julia Margaret Cameron.

 

Kvinner bak kamera i Norge vant ikke berømmelse som Cameron. Men også de ble tidlig fenget av fotografiets kunst. «Kvinder som fotograf» er kapitteloverskrift i bokverket «Norske kvinder» utgitt av Marie Høgh (også kjent som Høeg) og Fredrikke Mørck i 1914. Førstnevnte var fotograf av yrke. I 1895 etablerte Høgh, sammen med kollega og livsledsager Bolette Berg, Berg & Høeg Fotoatelier i Horten. Thea Nielsen, selv fotograf, var den som skrev kapittelet i 1914. Tenk, da var det oppimot 100 kvinner som var yrkesfotograf i Norge! De utgjorde, må det innskytes, en stor gruppe i forhold til sine søstre i akademia.

 

I 1914 var det kun tretti år siden den første kvinnen i Norge fikk lov til å avlegge eksamen artium. Fotografene med kvinnelig fortegn derimot, hadde en seksti år lang historie. Det hun trengte var et kurs hos en profesjonell fotograf, og foruten tekniske og kjemiske ferdigheter, skjønnhetssans og bildekunnskap. Allerede i 1860, samme år som Cameron fikk sitt kamera, drev Marie Thomsen, «P.M. Thomsen», fotoforretning i hovedstaden. Thomsen er riktignok ikke nevnt i Thea Nielsen historikk, men det er Mimi Frellsen. Frellsen overtok, ifølge lokalhistoriewiki, Marie Thomsens fotografiske platearkiv, og også hennes atelier i Nedre Slottsgate 21.

 

Ofte gikk et kvinneeid firma over til en yngre kvinne i faget. Men at kvinner så tidlig som omkring 1860 gjorde fotografi til levebrød, må forklares med en tilfeldighet. Fotografiet, en av 1800-tallets mange moderne teknologiske innovasjoner, ga kvinnen mulighet til å bli yrkesaktiv utenfor hjemmet og økonomisk selvstendig. Flere av kvinnene som var fotograf finner vi ikke overraskende nok i kvinnekampens fortropp.

Ja, er det en sammenheng mellom teknologisk innovasjon og kvinnefrigjøring? Bodil Stenseth.