Familien A/S. Det kan være at kvinnen ved komfyren fremdeles lever sitt hemmelige liv, Feminist, javisst, Klassekampen, 30.01.2017.

By | 21/02/2017

Avdelingssjefen er trett. Rasjonaliseringsplanen for bedriften var gjennomført. Femti mann var sagt opp, uten bråk. Ytterligere millioner kunne investeres i datamaskiner. Hvis avdelingssjefen hadde regnet riktig, ville produksjonen allerede neste år stige med opptil 10 prosent. På vei hjem tenker han over alt dette, og han er glad og lettet idet han går inn døren i villaen. Der serverer hustruen middagsmat, gode, hjemmelagde kjøttkaker. Selv husets to tenåringer er begeistret. Hva har husmor tjent på å lage middagsmaten selv? Jo, kr 2,40, arbeidstiden ikke inkludert.

Etter middagen, mens avdelingssjefen leser avisen, tar hustruen oppvasken. Det tjener hun kr 2 i timen på, like mye som drifts- og avskrivningsomkostningene for en oppvaskmaskin. Til kaffen server hun hjemmebakte boller. De er mye billigere enn kjøpeboller. Denne dagen har virkelig vært fru avdelingssjefens flittige dag. I løpet av tre timer hadde hun rengjort hele villaen. En vaskehjelp ville ha gjort jobben for kr 7 i timen, altså en ren fortjeneste på kr 21. En arbeidsdag på drøye ti timer er over når husmoren slår seg ned ved kaffebordet. Grovt regnet er dagslønnen hennes ikke større enn kr 30-40! Og ingen bekymrer seg!

 

Han hadde fått sparken, arbeideren som daglig ikke produserte for mer enn kr 30-40. Bedrifter har ikke råd til arbeidere som ikke en gang inntjener sin egen lønn og sosiale utgifter. Husmoren derimot, får lov til å vie dagen til sysler som er skrikende urasjonelle, lite tidsmessige og ulønnsomme. Kilden er en studie av hjemmearbeidets produksjonsverdi, gjengitt i den svenske journalisten og forfatteren Monica Boëthius’ feministiske brannfakkel «Har vi råd med fruar?» (1967). På norsk «Hjemmehusmoren – har vi råd til henne?» (1971). Fortellingen jeg refererer, er hentet fra bokens kapittel med den provoserende tittelen «A.s Familien – landets mest irrasjonelle virksomhet».

Kvinnen ved komfyren eksisterer ikke lenger, skriver Boëthius innledningsvis. Likevel, politikere og forretningsmenn, funksjonærer og arbeidere, og kvinner også, ser for seg bildet av kvinnen ved komfyren. Hun er varm og omsorgsfull, hyggelig og stasjonær. Ja, selv om hjemmehusmoren tilhører en annen tid, lever hun fremdeles sitt hemmelige liv. Boëthius konstaterte at vi bygger hele samfunnet, bortsett fra ubetydelige unntak, opp omkring dette kvinnebildet. Blant de vitenskapelig undersøkelsene som hun etterlyste, var skikkelige analyser av hvordan husholdningene drives. Noe var imidlertid på det rene.

 

Kvinner sløser med tid og krefter på den mest groteske måte. Kvinnene som utgjør 95 prosent av husholdningene, står på siden av samfunnsutviklingen. I de siste 25 år hadde kjøtt- og fiskebutikken og andre spesialforretninger forsvunnet til fordel for snarkjøpet, hvor hele utvalget er i én eneste butikk. Men neimen om husholdningene hadde gjennomgått tilsvarende rasjonalisering som dagligvarebransjen. Husmor går fortsatt til nærmeste butikk, som ligger lengre og lengre borte fra hjemmet, for å kjøpe litt mat til middag. Så glemmer hun persille og sitron, og må sende et av barna av sted. Med god planlegging kunne det være nok å handle 1-2 ganger i måneden. Kvaliteten på matvarene var jo blitt bedre, og oppbevaringsmulighetene også.

Husarbeidet kan drøyes ut, konstaterer Boëthius. Ja, husmor kan holde seg sysselsatt dagen lang, hvis hun baker, konserverer, syr og småhandler. Men kan vi lenger akseptere at hun gjør det? spør Boëthius. Hun siktet spesielt til kvinnen i den lille husholdningen med bare voksne, der kunne husarbeid ikke kalles annet enn en hobby. Skal husarbeid være viktigste arbeidsinnsats for friske voksne kvinner? Har vi råd til den anakronismen?

 

Så langt «A.s Familien – landets mest irrasjonelle virksomhet» året 1967. I løpet av de femti år som er gått, har stadig nye feminismer fyrt opp under det offentlige ordskifte. Det kan være at kvinnen ved komfyren fremdeles lever sitt hemmelige liv. Hjemme eller ute – husmoren har ennå sine forkjempere, selv om kvinner flest er yrkesaktive. Ikke uten grunn er utbrenthet blitt en lidelse som særlig rammer kvinner i alderen 35-45. Dagens husholdninger er til de grader rasjonalisert. Men er vi blitt mindre irrasjonelle av den grunn? Bodil Stenseth