Neddyssingens slutt, For 140 år siden satte Camilla Collett ord på strukturene vi ser i metoo, Feminist, javisst, Klassekampen, 26.02.2018.

By | 02/03/2018

Rettsaken mot oberst Baker hørte ikke til de dagligdagse rettsakene i England, selv om saken i seg selv var aldri så dagligdags. Oberst Baker hadde, som det het, «fornærmet» en ung pike i en togkupé, men hendelsen var blitt noe så sjeldent som en sak for rettsvesenet. Og oberst Baker ble dømt! Han ble avskjediget fra sin stilling og ilagt en bot på 500 pund. Rettsaken vakte voldsom oppmerksomhet, langt utenfor dronning Viktorias kongerike. Dermed kvesset Camilla Collett pennen, sin trofaste våpendrager, og i 1876 kom «En Paralel» ned på papiret. Her har jeg tatt meg den frihet å gjengi Colletts essay, som ble trykt i Mod Strømmen (1879), i modernisert språk og uten sitattegn.

Med Baker-saken, som hun kun ga et riss av, kunne hun feire en seier for kvinnens rett til å klage og til å bli hørt, men hovedsaken var å skrive noen sannhetens ord om hvilken bakevje Norge befant seg i. På stadig reisefot i sitt utenlandske eksil hadde jo Collett alltid mye å utsette på Norge, alt fra hovedstadens manglende skjønnhet til kvinners innskrenkede tankeliv.

 

Hvorfor var konemishandlingssaker nesten uhørte i Norge? Collett svarte med å spørre om norske menn er mer eksemplariske enn sine utenlandske brødre. Nei, grunnen er at den slags forbrytelser mot kvinner neddysses. De stakkars kvinnene går gjerne først til sin sjelesørger, for presten skal jo beskytte dem. Men det vanlige er, det vet vi fra sikre kilder, at de ingen beskyttelse får.

Prestene forsikrer nemlig kvinnene om at det er Guds bud at de må motta pryl og spark, og ikke klage. Følgelig blir det ingen klage, heller ikke fra den elskede datter som visner hen under den huslig gremmelsens tause, kvalte trykk. Det er kun mannen som kan gjøre individets krav på rett og beskyttelse, og det er gjennom mannen at hustruen kan regne på vern.

Siden Colletts dager har det skjedd store fremskritt med kvinnens borgerlige rettigheter. Men hva med offentlighetens holdning til det Collett omtalte som de mer ubestemmelige fornærmelser? Kan vi kjenne oss igjen i hennes beskrivelse av det hun kalte neddysselsessystemet?

 

I alle retninger hos oss vil vi se, konstaterte Collett, neddysselsessystemet brakt i anvendelse. Les langsomt, ned-dysselsessystemet. Collett satte ord på strukturene som skaper og opprettholder kvinnens avmakt i samfunnet. Det mer enn 140 år gamle essayet gir spennende perspektiv til oss som kjemper i dagens metoo-tider.

Først skiller Collett mellom de håndgripelige forbrytelser og de mer ubestemmelige fornærmelser. Mens de håndgripelige forbrytelser blir rammet av våre lover, blir de mer ubestemmelige fornærmelser overlatt til den offentlige moral. Eller, rettere sagt av moralkritikken som bør være den årvåkne vokter og den refsende makt. Men i Norge har denne refsende makt ingen makt, den blir ignorert. Det er fordi den offentlige moral er behersket av neddysselsessystemet.

 

Her byr kvinnene sin egen feighet for hånden til usikkerheten. Her kappes de selv om å tie og dølge, og ingen tør være den første til å bryte tausheten. De vet nemlig at det vil bli en simpel skandalesak, der den fornærmede blir ofret og den som fornærmer, går fri.

Ifølge Collett er det kun i andre nasjoner at en sak, det være seg forbrytelser eller fornærmelser, blir tatt seriøst ved at offentligheten viser interesse for den fornærmede. Dessuten vet norske kvinner at når de ikke gjør fornærmelsene de var utsatt for til en sak, men kun snakket om dem, ville de bli utpekt som ukvinnelige.

Hva hadde Camilla Collett ha sagt om metoo-kampanjen? I 1876 konkluderte hun at kvinner måtte lære å forstå at det umoralske ikke ligger i å røre ved det umoralske og dra det for dagens lys, men å skjule det og sky anklagen. Hun var motstander av å gjeninnføre egne kvinnekupeer på toget. Selv om Collett ikke kalte seg feminist, ville hun avskaffe ethvert system som avsondrer kvinner fra menn.

 

Med neddysselsessystemet i tankene kan vi fortsette å reflektere over hvorfor metoo-kampanjen først fikk slagkraft i offentligheten på tampen av året 2017.

Det har vært smertefullt å se seg tilbake og se fortida på nytt, skrev Silje Bekeng-Flemmen i Klassekampen 13. januar. Sorgarbeidet etter seieren med metoo har så vidt begynt. Bodil Stenseth