Gåten Dagny. Den beryktede nyromantikken skapte enkelte sterke, frigjorte kvinner, Feminist Javisst, Klassekampen, 20.08.2018.

By | 04/09/2018

Den svarte, fotside kjolen var som støpt på den vevre kroppen. Og rundt den smale midjen føyde det seg med et grønt, bredt belte av slangeskinn. Med sitt aftentoalett vakte Dagny Juel, den 21-årige datteren til distriktslege Juel på Kongsvinger, en viss oppstandelse. Det var sommeren 1888, i et sosietetsselskap i universitetsbyen Lund. Hun hadde utpreget sans for det aparte i detaljene. Alminnelig sølje var ikke for henne, nei, hun bar en salamander-brosje. Men også på andre måter var ikke Dagny Juel som andre unge kvinner. Hun skilte seg ut med sine manerer, dessuten røkte og drakk hun. Og hun sminket seg, antakelig med rouge, lebestift og remedier som fremhever øynenes dybde og glans.

En ung pike som var med i selskapet i Lund, fortalte senere at hun opplevde Dagny Juel som den personifiserte synd. Ja, den unge pikens venninne syntes Juel så ut som en skjøge. Den gang var jo sminke forbehold prostituerte og scenens kvinner. En virkelig dame gjorde seg til kjenne ved naturlig skjønnhet, pyntelig klesdrakt og pene manerer i alt og ett. Den unge pikens bror derimot, falt fullstendig for Dagny Juel. Bengt Lidforss som han het, var heller ikke den eneste av mennene i selskapet som ble fjetret av den 21-årige norske legedatteren. De to skulle møtes igjen fem år senere, og da i det utagerende bohemmiljøet rundt August Strindberg i Berlin.

 

Som embetsmannsdatter vokste Dagny Juel opp med forventninger om et passende giftermål. I mellomtiden skulle hun få den nødvendige utdannelse for å holde et stort hus, være oppofrende hustru og god mor. Hun ble belest, språkmektig og bereist. Visstnok var det mens hun var elev ved en pensjonatskole i Erfurt at hun lærte seg å røke, med halvlukkede øyne. Hjemme i Norge levde hun som embetsmannspiker flest, dagene gikk med til broderi og høytlesning, selskaper og ball. En tid var hun guvernante for barna til sin onkel på morssiden, Otto Blehr, den senere statsministeren. Etter sigende pleide hun undervise sine små elver liggende i sengen. Og når hun skulle lære dem fransk, drev hun med pistolskyting! Opplysningene her som i artikkelen for øvrig er hentet fra Roar Lishaugens biografi «Dagny Juel. Tro, håp og kjærlighet» (2002).

Når den store verden åpnet seg for Dagny Juel, var det fordi hun var musikalsk begavet. I 1890 debuterte hun som pianistinne på Kongsvinger, så skulle hun fortsette med musikkstudier i hovedstaden. Hun hadde følge med søsteren Ragnhild som planla å bli konsertsangerinne. Men til forskjell fra søsteren lot Dagny Juel seg distrahere, og hun fant seg til rette i et miljø av unge mannlige litterater. Flere av dem ble kjent som nyromantikkens poeter, deriblant Sigbjørn Obstfelder. Om Dagny Juel skrev han at hun hadde «tendencer». Men hva mente Obstfelder med det?

 

Han forteller at hun kunne snakke lenge og meningsfullt om litteratur og kunst. Videre at det lå noe av en ung, idealistisk manns ureddhet over henne. Ifølge Obstfelder var Dagny Juel ærlig, godtroende og litt naiv, men likevel intellektuelt utfordrende. Derved kunne hun etter sigende lett bryte sømmelighetens grenser.

Hvilke drømmer hadde den unge Dagny Juel? Å bli profesjonell pianistinne tok hun neppe sikte på. I januar 1893 skrev hun til sin statsministeronkel for å få ham til å ordne med reisepass til Berlin. Det var fordi hun skulle studere ved «Holländers konservatorium», skjønt hun bedrev helt andre ting. Knapt ett år etter at hun ankom Berlin skrev hun en novelle, og flere skjønnlitterære tekster fulgte. Men det var som oversetter av sine venners tekster at hun tjente penger.

 

Livet til Dagny Juel i Berlin, der hun ble dypt involvert i Strindbergs miljø av egoistiske, skapende menn, er umåtelig myteomspunnet. Dagny Juel-Przybyszewska som hun het etter sitt giftermål i august 1893, ble bohemdronningen. Hun fulgte sine drømmer, ble dyrket som kunstnerens muse og beskyldt for de verste ting. Da hun i 1901, 33 år gammel, ble drept i Tiflis av en kamerat, etterlot hun seg to små barn og en notorisk utro ektemann.

Paradoksalt nok skapte 1890-årenes nyromantikk, beryktet for kvinnehat og antifeminisme, enkelte sterke, frigjorte kvinner. Dagny Juel var en av dem, hun er og blir en gåte. Bodil Stenseth