Alene på prærien. Hvordan gikk det da norske Linka Preus ble prestekone i Amerika? Feminist, javisst, Klassekampen, 15.07.2019.

By | 04/08/2019

Hvis hun hørte fottrinn nærme seg værelset, stakk hun romanen unna. Og da farmerkona åpnet døren satt hun der med sytøyet sitt. I 1851 var Linka Preus blitt prestekone, stillingen som hun så lenge hadde drømt om. Det hadde ikke gått helt greit. Da hun og ektemannen ankom Spring Prarie, Wisconsin, i august dette året, ble de innlosjert på et værelse hos en av menighetens farmere. Prestegården fikk vente, for slik kunne menigheten sette seg i respekt. På amerikansk jord måtte pastor Preus forstå at han ikke skulle ha samme autoritet som presten i Norge, han var dessuten ansatt av menigheten. Men en ordentlig prest, en som var presteviet i Den norske kirke, ville menigheten ha.

Mens ektemannen fikk hendene fulle, hadde Linka dagene for seg selv. Hun skrev dagbok og brev, tegnet og leste. Hun var alene på prærien. Til dagboken bekjente hun at hun hadde skyldfølelse fordi hun leste romaner fremfor å lese Bibelen. Som prestekone var hun jo forventet å være mer kristelig from enn andre koner. Men Linka Preus forsto snart at skulle hun bli godtatt, måtte hun som farmerkona som hun bodde hos, og som settlementets andre farmerkoner, gjøre «nyttige» ting som å strikke og sy i sine fristunder. Eller rettere sagt, smugleseren av en prestekone ga inntrykk av at hun var flittig med håndarbeidet.

 

Først etter fem måneder, i januar 1852, fikk Linka Preus sin egen husholdning. På dugnad bygde menighetens menn et såkalt loghus, et slikt hus som de selv hadde. På mange måter skulle prestedatteren som ble prestekone i Amerika, erfare at hennes stilling der ikke ble som i Norge. Nei, i økonomisk og sosialt henseende var ikke prestefolket privilegert, og Linka Preus kom til å pleie nær kontakt med menighetens farmerkvinner. Kilden er Garcia Grindals bok Unstoppable. Norwegian Pioneers Educate Their Daughters (2016). Når det gamle standssamfunnet likevel skulle gjøre seg gjeldende i Amerika, skyldtes embetsmannskulturen som både Linka og Hermann Preus var født inn i og som de brakte med seg til Spring Prarie.

Det er talende at den unge prestekona gjorde en forfatterinne til sin fortrolige på prærien. Ja, Hanna Winsnes, prestekona i Vang på Hedmark, ble hennes redningskvinne. Det var med Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1845). For selv om den unge Linka hadde gått i lære på en prestegård, innså hun at ferdighetene hennes var svært mangelfulle.

Alt før prestegården sto innflytningsklar, hadde hun kjøpt en ku, og av melken kinnet hun smør så de hadde til eget bruk. Med Hanna Winsnes ved sin side gikk det greit. Innen utgangen av året 1851 eide hun enda én ku, og også en kalv, to purker og en hund. Det var storveis. Med Hanna Winsnes’ hjelp lærte hun seg alle slags oppgaver som tjenestejenta hjemme i Norge pleide å gjøre. Riktignok var det tjenestejenter i Amerika også, men hadde man fått én, var hun ikke lett å beholde.

 

Høsten 1852, da Linka Preus kunne høste gresskar og vannmeloner i sin egen kjøkkenhage, var mangt og meget kommet i orden på prestegården. Det var påtrengt ettersom hun snart skulle føde. Det var den farligste hendelsen i en kvinnes liv, og i tiden før fødselen, brukte hun dagboken som skriftefar. Helt uten kvinnelige slektninger i sin nærhet, men trolig med hjelp av en kyndig farmerkone, nedkom hun med sin førstefødte.

Selv etter at hverdagene meldte seg for fullt, skulle Linka Preus fortsette med sine kjære sysler, deriblant romanlesning, uten å ha sytøyet liggende i beredskap. I 1853 anskaffet hun seg boken alle snakket om, Harriet Beecher Stowes Uncle Tom’s Cabin. Amerikanske romaner, og også tidsskrifter, tjente en viktig hensikt for Linka Preus – å bli kjent med forholdene i den nye verden.

 

Men arbeidet prestekonene, og ikke minst prestene, for at deres utvandrede landsmenn skulle amerikaniseres? Det var et stort stridsspørsmål, og det ble det store stridsspørsmålet i 1879, da en norsk prestekone i Minnesota gjorde noe så uhørt som å gå til sivilt søksmål mot sin mann.

Fru Muus’ klage ble ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika. Og da var det pressefolk som hevdet at norske innvandrere på grunn av sine tyranniske og skrifttro prester levde i en avkrok. Fortsettelse følger.