Skjulte ambisjoner. Er norske kvinners selvtillit blitt bedre i dag enn den var på 1800-tallet? Feminist, javisst, Klassekampen, 06.01.2020.

By | 22/01/2020

Bruden beholdt pikenavnet sitt, skjønt det var ikke utslag av opprør. Thomasine Lie giftet seg simpelthen med sin fetter Jonas Lie, sakføreren på Kongsvinger. Søskenbarnekteskap var utbredt i overklassen, i bondestanden også. Vanligvis var fornuft mer enn følelser avgjørende. Uansett, i en tid hvor familien betydde alt, var slike ekteskap å foretrekke. Det gjaldt å holde eiendom og formue innen slekten. Samme bakgrunn, i Lies tilfelle embetsstanden, kunne også borge for et godt ekteskap. Thomasine og Jonas Lie som begge var født i 1833, hadde trolig vært venner siden barnsben av. De var tjue år da de ga hverandre sitt ja, og forlovelsestiden ble sju år lang.

Mest av alt ville hun at han skulle bli dikter, det var også hans drøm. Men Jonas Lie, selv om kameraten Bjørnstjerne Bjørnson oppmuntret ham, var så selvkritisk at han ikke turte å gi seg i kast med diktningen. Jussen skulle gi levebrød, og med en middels god eksamen i 1858 fikk han en lavere departementsstilling. Den ble kortvarig, for han ville heller skrive utenrikspolitiske artikler for pressen. Da var det at en fetter som drev sakførerkontor på Kongsvinger, trengte en fullmektig. Det var glimrende tider for tømmerhandel, og snart begynte Jonas Lie for seg selv. Han holdt et stort hus, så i 1860 ble nygifte Thomasine Lie sosietetsfrue med alt som hørte til. I mai 1864 kom sønnen Mons til verden på Kongsvinger, mens sønnen Erik ble født i november 1868. Det var i Christiania, for våren samme år hadde sakfører Lie gått dundrende konkurs i den famøse «Opplandskrisen».

«Men dette er jo stort!» utbrøt Thomasine Lie da ektemannen avsluttet høytlesningen fra manuset. Da var saken avgjort. Med Den Fremsynte; eller Billeder fra Nordland gjorde Jonas Lies sin egentlige debut som dikter. I 1870 ble romanen, etter en sterk anbefaling fra Bjørnson, utgitt av Gyldendal forlag i København. Forfatterskapet som raskt utviklet seg i et nært samarbeid med hustruen, reddet den ruinerte sakføreren. På Kongsvinger hadde hun vært uvitende om hans økonomiske problemer gjennom lang tid, inntil konkursen var et faktum. Som mange andre hadde Lie deltatt i voldsomme spekulasjoner. Da tømmerprisene sank, raknet hele nettverk av kausjonister med gjensidig ansvar og våren 1868 satt han igjen med en «betydelig» gjeld. Kilden er, som for øvrig, Norsk biografisk leksikon papir- og digitalversjon.

For Lie ble det en æressak å gjøre opp gjelden med samtlige fordringshavere. Hans skandaliserte omdømme i Norge var medvirkende til at ektefellene i nærmere tretti år skulle leve i eksil på kontinentet, for det meste i Paris. Der fungerte deres leilighet som en norsk kulturinstitusjon. Og var det noe gjestene visste, så var det at verten alltid måtte ha sin hustru i nærheten.

«Hjemmenes dikter» vant Jonas Lie ry som, og til jul utga han nesten alltid en ny roman eller fortelling. Familien paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene fra 1883 ble Jonas Lies hovedverk. Det var på grunn av de impresjonistiske skildringene av huslivet på en embetsmannsgård, ikke handlingen, som minner om Camilla Colletts Amtmandens Døtre. Var Thomasine Lie, like mye som Jonas Lie, dikteren bak suksessen? Litteraturhistoriker Francis Bull forsøkte å gjøre opp «dette vanskelige fellesbo», og han lente seg til Bjørnson som klaget over «fruentimmerarbeidet» i denne og andre Jonas Lies romaner. Selv uttrykte Jonas Lie, i en artikkel i 1893, dyp takknemlighet til sin «medarbeider». I egenskap av medarbeider kunne hustruen ha hatt sitt navn på tittelbladet. Var det fordi hun manglet selvtillit? Undertrykte hun egne ambisjoner og projiserte dem på sin mann? Thomasine Lie var lærd på kvinners vis og manglet heller ikke skriveferdigheter, men hun var oppdratt til å leve i skyggen av sin mann.Den kvinnelige passivitet, nedarvet gjennom generasjoner, var en uting som de tidlige feministene ville til livs. Siden da har norske kvinner vunnet veldig mange skanser. Før jul fikk jeg en tankevekker. Jeg var i en foreningsmiddag, nei, det var ikke hos frimurerne, selv om alle talerne var menn. Hvorfor grep ingen kvinner ordet? For egen del lot jeg bedageligheten råde. Med Camilla Collett, Aasta Hansteen og andre tøffe pionerer i tankene ønsker jeg et godt nytt år! Bodil Stenseth