“Husmoreffekten”. Trenger vi egentlig å ha full maskinpark hjemme på kjøkkenet? Feminist, javisst, Klassekampen, 24.02.2020.

By | 08/03/2020

«Rondo» var mors utvalgte. Det var en stor, rund vaskemaskin, innkjøpt i 1955, som trofast gjorde jobben gjennom mer enn tre tiår. Ikke én eneste gang trengte hun service, men så var hun ikke helautomatisk. Rondo var en samarbeidsmaskin. Når ukens storvask fant sted, måtte trommelen fylles manuelt, med vann fra en slange festet til springen. Og når laken, putevar og annet tøy som skulle kokes, kom oppi sammen med vaskemiddel, var det bare å trykke inn på-knappen. Rondos superkrefter var sluppet løs, og de var musikalske på sitt vis. Til slutt fikk trommelen det tunge runde lokket på, og mor kunne drikke en kopp kaffe på kjøkkenet. En times tid senere var Rondo ferdig med den økten og en ny sto for tur. Av med lokket og frem med vasketvaren, og i det kokhete vannet måtte mor fiske opp sengetøyet, akkurat så mye Rondos automatiske vrimaskin hadde kapasitet til. Det meste såpevannet ble presset ut tøyet slik at det gikk raskere å skylle det rent i vann. Da måtte vaskekjellerens to robuste vannkummer av betong til pers. Selvsagt ble det mye søl, også når tøyet måtte gjennom Rondos vrimaskin enda én gang. Men vasken ble gullende ren.

Storvasken, selv med Rondos innsats, krevde sin husmor. Likevel i 1955 var vaskemaskinen ingen utbredt moderne fornødenhet. I de mange hjem fortsatte storvask lenge å være et fryktelig tungvint husmorarbeid. Til historien hører det at husmødre fungerte som fagkyndige når fabrikkingeniører utviklet forbedrede modeller av vaskemaskiner og andre husholdningsmaskiner. Husmødrene ble ansett å være hjemmets eksperter, deres erfaringer og råd var vel verdt å ta med seg for husholdningsmaskinprodusentene. I vår høyteknologiske tid derimot, er det er alle andre enn oss husmødre, de være seg kvinner eller menn, som tas med på laget for å utvikle nye modeller. Husholdningsmaskiner flest er blitt så avanserte at de tidvis er hinsides forstand. Bruksanvisninger er så lange som en søvnløs natt. Og veiledningen er ikke bare intrikat, den tar maskinens enkleste funksjoner for gitt. I alle fall kommer en øvet leser med utdannelse fra det humanistisk filosofiske fakultet til kort.

Mandagsmaskin, det var kanskje det jeg fikk. Oppvaskmaskinen jeg kjøpte før jul virket ikke slik den skulle. Den bestemte simpelthen alt av seg selv. På displayet med programknapper var det kun én programknapp som lyste rødt, og det hadde den bestemt seg for. Nemlig «eco» med vasketid i 3 timer og 55 minutter. Jeg klarte simpelthen ikke å få maskinen til å starte et annet og kortere program. Var det jeg som var dum? Jeg strevde fælt, men uten å oppnå mestringsglede. Det var fredag og altfor sent på kvelden til å tilkalle min nabovenn for å få hjelp. Likevel ringte jeg på hos nabovennen, han hadde gjester og en av dem var tilfeldigvis ingeniør. Middagen var fortært, så nabovennen og ingeniøren sa at de trengte å strekke på beina og ble med meg noen trapper opp til min nyanskaffelse. Men etter at ingeniøren hadde lest i bruksanvisningen og testet oppvaskmaskinen flere ganger, konkluderte han at denne forsto han ikke.

Mine nye forsøk i dagene som fulgte, var også nytteløse.  Jeg hadde fått en mandagsmaskin. Av hensyn til produkt- og leverandørreklame skal ingen navn nevnes. Det endte med at jeg reklamerte, og etter seks uker fikk jeg levert en ny maskin. Men også den var tydeligvis en mandagsmaskin. For da jeg ringte produsentens service-telefon, fikk jeg til slutt beskjed om at to konsulenter måtte komme og undersøke maskinen. Men i stedet for å vente i tre uker på å få service på en helt ny maskin, gikk jeg i butikken, annullerte salget og kjøpte en maskin fra en annen produsent. Omsider, etter to måneder, fikk jeg en samarbeidsvillig oppvaskmaskin. Hurra!

Alle tiders husholdningsmaskiner som Rondo er historie. Nå er du heldig om en maskin holder i seksten år. I butikken og på servicekontoret skorter det ikke på vennlige og hjelpsomme kundebehandlere. Problemet er at kun noen få eksperter «kan» maskinen når den ikke «vil».      Jeg har begynt å tvile på om jeg trenger å ha full maskinpark hjemme. Ikke det at jeg vil romantisere alt strevet husmoren hadde før maskinene kom henne til unnsetning, men det er noe vi har mistet. «Husmoreffekten». Det senker seg en egen ro når du tar oppvasken for hånd. Bodil Stenseth.