Exit fru Quisling. Historikeren skal ikke felle dommer, men noen ganger holder det hardt, Feminist, ja visst, Klassekampen, 25.05.2020.

By | 01/06/2020

«Fru Quisling forlater Gimle for alltid», står det under fotografiet i albumet. Det var 15. mai 1945. Seks dager før, tidlig om morgenen, hadde ektemannen måttet overgi seg til politiet på Møllergata 19. Og da hjemmestyrkene rykket inn på Gimle gård på Bygdøy, ble hun sammen med den store staben av tjenere, holdt i forvaring der. Men to dager før nasjonaldagen var det exit fru Quisling, og dette historiske øyeblikket måtte seierherren dokumentere. Fotografiet som er tatt av en hjemmestyrkene, har blitt ikonisk. I de 75 årene som har gått etter fredsvåren, er det ikke få ganger at fotografiet har blitt trykt i norske aviser. For hvis det er noe dette fotografiet illustrerer, så er det seierherrens skadefryd over den slagne nazi-førstedamen.

Tenk, på denne maidagen var fru Quisling iført sin persianerhatt, sin lange persianerkåpe og en av sine fotside selskapskjoler. Dessuten hadde hun en pels hengende over venstre arm, og i høyre hånd bar hun en veske, en ganske stor én. Var vesken tung? Var klærne hennes tunge? Lenge før Hitler-Tysklands kapitulasjon på kontinentet hadde Maria Quisling begynt å forberede fremtiden. I sin private suite på Gimle hadde hun et spesialkonstruert skap med masse små hyller hvor luften var termostatstyrt. Det var for at hennes mange forskjellig edelstener og smykker ble oppbevart i riktig temperatur. På exit-dagen må edelstenene, og også en del av smykkene, ha vært gjemt i skjulte lommer og sømmer i klærne hennes.

Før jul 1941 hadde Quislings flyttet inn i Villa Grande, som ble omdøpt til det norrøne navnet Gimle. Ja, ett år tidligere hadde Villa Grande som var statens eiendom, blitt beslaglagt. Uten departementets viten hadde Quisling igangsatt det som ble kalt «innredningsarbeider». Faktum var at hele bygningen ble ombygget og utbygget til det ugjenkjennelige. Villa Grande ble den svære borglignende bygningen som vi i dag kjenner som Holocaust-senteret. Ved straffesak mot Vidkun Quisling anslo påtalemyndigheten at Gimle hadde kostet den norske statskasse 5,3 millioner kroner. Det er som blåbær å regne i dag, men vi skal huske at under okkupasjonen kostet et brød 50 øre.

Var Maria Quisling delaktig i den vanvittige pengebruken på Gimle? Ja, det var nok hun som var byggherren. Det fremgår av min bok Quislings ran. Historien om Villa Grande (2017). Kun det beste og det meste var bra nok for Gimle. «Hirdsalen» og andre værelser fikk utsmykninger og marmorpeiser som det høvet seg «Føreren» av «Det nye Norge». De representative stuene på rad og ekteparets egne suiter ble utstyrt med kunst og møblementer, gamle gulvur og gammelt sølvtøy. Antikviteter som ikke var å få kjøpt, ble «hentet» på Det kongelige slott eller i private hjem. Da hjemmet til den jødiske antikvitetshandleren P.S. Watchman i Markveien 25 ble ranet, var Quisling en av gjerningsmennene. Selv sørget fru Quisling for at hun fikk et tennisanlegg, en solpaviljong og en musikkpaviljong. I mai 1945 pågikk det fremdeles byggearbeider på Gimle gård, hvor eiendommen hadde blitt kraftig utvidet med stadige konfiskeringer av kommunal grunn og naboeiendommer.

Fredsvåren, da hjemmestyrkene inntok Quislings Gimle, kom de til en befestet borg med åttito værelser og to bunkere. Hva fant hjemmestyrkene når de ransaket det enorme bygningen? Jo, blant annet fru Quislings badeværelse i rosa og gråblå marmor. Der og da var imidlertid ikke dette mest sjokkerende, i hemmelige rom og ganger fant hjemmestyrkene enorme lagre med sigaretter, champagne, brennevin og øl. For ikke å snakke om matlagre, her var hermetikk, sukker, mel og kaffe nok til flere år med fortsatt krig.  Det hjemmestyrkene ikke oppdaget, var Maria Quislings edelstener. Disse kostbarhetene lå ikke lenger der de pleide å ligge, heller ikke smykkene hennes. I ettertid ble det kjent at enken etter Vidkun Quisling satt med en samling verdifulle smykker, noen av dem hadde tilhørt andre kvinner og dem måtte hun levere tilbake. Men det var etter at politiet hadde avsluttet etterforskningen i forbindelse med landssviksak mot Maria Quisling. Og det var også etter at kulturpersonligheter i den såkalte silkefronten hadde arbeidet for at hun måtte få leve i fred. Våren 1948 hadde saken mot Maria Quisling blitt henlagt. Hun døde i 1980, i sitt åttiende år. Bodil Stenseth