Kongens vogn måtte være full av damer. De måtte være sminket, pudret og innsnørt i sin fineste kjole. Nåde den som ikke var glad og munter. For hvis det var noe Ludvig XIV ikke tolererte, så var det at de ble redde eller klaget over kulde, trekk og støv. Når det mørknet og landeveiens strabaser… Les mer »
Telefonen hang på veggen i entreen, og du nærmest ropte når du snakket med personen i den andre enden. Å ringe rikstelefon var dyr fornøyelse. Da måtte du forresten kobles til nummeret av en av damene på Sentralen. Men så lang kø det var for å få telefon, du måtte vente i år. I mellomtiden… Les mer »
Småbutikkene forsvinner, én etter én. Etter den daglige lufteturen i nabolaget mitt vendte jeg ofte nedstemt hjem. Det var under unntakstilstanden i våres da folk holdt seg hjemme og bare gikk ut for å kjøpe mat, medisiner og polvarer. Den lille butikken, med annerledes ting, der kjøpmannen som oftest er en kvinne, hadde allerede problemer.… Les mer »
All slags frukt ble billig. Den kom i store mengder til Torvet og hopet seg opp der. Yngvar, den ti år gamle offisersønnen, og kameratene hans derimot spekulerte i baissen. Så den dagen da all frukthandel ble strengt forbudt, hadde de et gedigent plommelager som de raskt fortærte. I lengre tid hadde avisene trykt nyheter… Les mer »
«Fru Quisling forlater Gimle for alltid», står det under fotografiet i albumet. Det var 15. mai 1945. Seks dager før, tidlig om morgenen, hadde ektemannen måttet overgi seg til politiet på Møllergata 19. Og da hjemmestyrkene rykket inn på Gimle gård på Bygdøy, ble hun sammen med den store staben av tjenere, holdt i forvaring… Les mer »
«Du må ikke si det til noen, men jeg er forlovet – nesten,» hvisket Mimi. Med sine femten år var hun eldst, og hun var breddfull av hemmeligheter. «Har han fridd?» spurte Sofie. «Nei, det er ikke på den måten … skjønner du,» sa Mimi. Sofie tok mot til seg: «Kysset hverandre kanskje?» Svaret kom… Les mer »
«Rondo» var mors utvalgte. Det var en stor, rund vaskemaskin, innkjøpt i 1955, som trofast gjorde jobben gjennom mer enn tre tiår. Ikke én eneste gang trengte hun service, men så var hun ikke helautomatisk. Rondo var en samarbeidsmaskin. Når ukens storvask fant sted, måtte trommelen fylles manuelt, med vann fra en slange festet til… Les mer »
Bruden beholdt pikenavnet sitt, skjønt det var ikke utslag av opprør. Thomasine Lie giftet seg simpelthen med sin fetter Jonas Lie, sakføreren på Kongsvinger. Søskenbarnekteskap var utbredt i overklassen, i bondestanden også. Vanligvis var fornuft mer enn følelser avgjørende. Uansett, i en tid hvor familien betydde alt, var slike ekteskap å foretrekke. Det gjaldt å… Les mer »
«Deres fremtidige stamgjest» skrev Erika Nissen i et brev til Maren Sars. Nissen var jublende glad for at hun og ektemannen var invitert til søndagssalongen hennes. Men hun unnskyldte seg, de måtte avstå fra middagen og kom først om kvelden. Søndag var nemlig den eneste dagen i uken som Nissen kunne være sammen med sine… Les mer »
Lise het egentlig Elise, etter mormor Elise Aubert. I fotografens atelier i 1909 ble de to for alltid avbildet sammen. Mormor er standsmessig kledt, og hun viser stolt frem et stort skrivehefte. Det var skriveheftet hun selv hadde gitt til datterdatteren. I rutete småpikekjole sitter hun der, helt stille på barnestolen, og er ganske stolt… Les mer »