Kvinnenes land – Amerika er ikke hva det en gang var, i Klassekampen, “Feminist, javisst”, 21.03.2011.

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 21.03.2011

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

Amerika er ikke lenger hva det en gang var.
Kvinnenes land

-Der er intet Land i Verden, hvor Kvinden blir behandlet med den Ridderlighed som i Amerika, og hvor der er gjort saa meget for hendes Ligestilling med Manden som her. Slik konkluderte norske Kristofer Janson, forfatter og teolog, i 1881. Det var etter en reise langs Østkysten og i Midtvesten. Ja, mens Europa tviholdt på mannens eldgamle privilegier, sto yankeenes land i kvinnefrigjøringens tegn. Ikke bare juridisk og sosialt, men også politisk og samfunnsmessig.

Loven sikret den gifte kvinnen retten til å forvalte arv og formue som hun brakte med seg inn i ekteskapet. Hun kunne også ta opp lån og bruke sine egne penger som hun ville. Husk at Henrik Ibsen så sent som i 1879 hadde tematisert den umyndiggjorte hustruen i “Et dukkehjem”. Nora var i ferd med å bli en historie i Amerika. Når hun fremdeles levde videre der, så var det i innvandrermiljøer. Som i Minnesotas norske nybygder. Der kunne presten og menighetsrådet regjere og håndheve den gammeltestamentlige orden om at kvinnen skal være sin mann underdanig. Og den nytestamentlige orden om at hun skal tie i forsamlinger.

Kvinnen skulle, ifølge fundamentalistiske norske kirkesamfunn, være selvoppofrende og pliktoppfyllende. Som fru Alving i Ibsens “Gjengangere” fra 1881. Hun rømte fra sin grusomme ektemann, men lot hun seg overtale av presten om å vende hjem igjen. Skilsmisse var ugudelig. Riktignok var utroskap grunn god nok for skilsmisse også i Norge, men i de fleste amerikanske stater hadde kvinnen rett til skilsmisse hvis hun ble brutalt behandlet av ektemannen. Stemmerett for kvinner var også innført i flere stater, skjønt det var først i 1920 at den gjaldt hele USA.

Lik lønn for likt arbeid derimot, lå langt inn i fremtiden. Det var bare som østersåpner at kvinner fikk samme lønn som menn. Kilden er Kristofer Janson som refererte til en av ildsjelene i “The Association for the Advancement of Women” (Foreningen for kvinners fremskritt). Han ble så begeistret for Amerika at han utvandret sammen med familien og slo seg ned i Minneapolis. Der ble han og hans hustru, Drude Krog Janson, sentrum i byens koloni av radikale, norske innvandrere. I ettertid er hun imidlertid ikke kjent for sine romaner, men gjennom sine berømte gjester Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.

I Drude Krog Jansons romaner fikk norske innvandrere i Amerika en fortolker på godt og vondt. Når ekteparet holdt salong, kunne hun lese høyt fra arbeidene sine. Hun manglet ikke oppmuntring fra ektemannens side. Men ettersom hun skrev på sitt morsmål, nådde hun ikke ut til amerikanske lesere. Altså kvinner, de som er litteraturens grunnfjell. I Amerika hadde Drude en hel hær av medsøstre som hadde brutt tausheten og skapt seg liv utenfor familiesfæren. Mange hadde også fremgangsrike yrkeskarrier.

I 1882, før kvinner i Norge hadde adgang til å bli student, hadde kvinner i Amerika for lengst erobret universitet og høyskole. De var leger og apotekere, jurister og bibliotekarer, arkitekter og ingeniører. Allerede i 1848 var Elizabeth Blackwell blitt uteksaminert som lege. I 1868 talte slike som henne 300, i 1887 2553 og i 1908 7500. Året 1869 var Myra Bradwell blitt Amerikas første kvinnelige sakfører, og tretti år senere fikk Illinois landets første kvinnelige statsadvokat. Kvinner kunne sågar bli professor og prest. Antoinette Brown het den første kvinnen som ble ordinert som prest. Det var i 1853, 108 år før Norge fikk sin første kvinnelige prest.

Gjennom hele 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var Amerika kvinneemansipasjonens pioner. I 1960-årene ble vel å merke Gloria Steinem, Betty Friedan og Marilyn French frontfigurer i den moderne kvinnebevegelsen. Men USA mistet sin posisjon som kvinnenes land. I stedet ble det Norge som ledet an. Så antakelig er det ikke nok at kvinner får borgerlige rettigheter, adgang til høyere utdannelse og sine egne organisasjoner. Kvinnen må sikres likestilling med mannen gjennom lovgiving. Nærmere bestemt sosialdemokratisk statsfeminisme. For statsfeminisme er, ifølge Helga Hernes, en anstendiggjøring av kvinnepolitikken som innebærer at det politiske apparatet tar opp i seg og iverksetter en del feministiske ideer.

I Norge fins kvinner overalt. De kan ha familie og karriere. Det er ridderlighet det.

Bodil Stenseth