Familiens død – Spådommer slår sjelden til, i Klassekampen, “Feminist, javisst”, 23.05.2011.

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 30. mai 2011.

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

Norge har blitt barnas land. Og kjernefamilien har blitt en intimfamilie

Familiens død?

Nachspiel på 1970-tallet utartet ofte med dramatikk. Helt som “Who is afraid of Viginia Woolf”. Ja, Edward Albees dysfunksjonelle ektepar, som ble udødeliggjort av Elizabeth Taylor og Richard Burton, hadde mange stand-ins. Vi andre som var til stede i de sene nattetimer, fikk bekreftet spådommen om at familiens død var nært forestående. Familien var en sykdom. Vi, Norges nye vin, skulle ikke bukke under som våre foreldre. Vi skulle skape våre egne institusjoner. Papirløse ekteskap, bokollektiver og barnehager.

Og slik gikk det. Men bare nesten. Barn fikk vi nemlig ikke mange av. I 1970-årene skjedde det en dramatisk nedgang i fødselstallene. Det er et statistisk fenomen som forskere kunne skrive avhandlinger om. Babyboomerne etter andre verdenskrig var opptatt av helt andre ting enn reproduksjon og redebygging. Bortsett fra revolusjonen, som atskillige arbeidet for, var det høyere utdanning for alle pengene. Utdanningseksplosjonen gir en viktig forklaring av fallet i fertiliteten. Alminneliggjøringen av prevensjon og P-pillen gjorde at jenter kunne vente med å få barn til de var ferdige med utdannelsen. Og når de omsider fikk barn, nøyde de seg med ett eller kanskje to.

Husmorperioden lå på sotteseng i 1970. Gifte kvinner var utearbeidende, som man sa. De giftet seg av kjærlighet og fikk råd til å skille seg. Så babyboomerne er skilsmissegenerasjon. Takket være utdannelse og yrkesliv, kunne kvinner greie seg selv. Hollywood kom til Norge, og som Elizabeth Taylor inngikk yrkeskvinner seriemongamier. Stigmatisering av den enslige mor forsvant, og de gamle spedbarnshjemmene ble nedlagt. Par som ville adoptere barn, måtte nå reise til fjerne himmelstrøk. Slik ble den norske familien beriket med barn fra andre kulturer.

Norge ble barnas land. Og kjernefamilien ble en imtimfamilie med tette, nære bånd mellom foreldre og barn. Mor og far ble også barnas bakkemannskap. For jo mer organisert fritid, jo mer foreldreinnsats og tidsknipe. Etter hvert ble vi kjent med Tårnfrid. Tårnfred derimot, er ennå ikke kommet på banen.

Dårlig barnehagedekning, kort fødselspermisjon og gammeldags mannsrolle medvirket til at kvinner utsatte å få barn. Statistikken for de siste førti år viser riktignok at en stor andel kvinner fikk barn mens de var i første halvdel av 20-årene, men andelen kvinner som fikk barn i siste halvdel av 20-årene og første halvdel av 30-årene hadde kraftig økning. En tendens i de siste to tiårene er at gruppen yngre mødre dessuten har blitt atskillig mindre, mens gruppen kvinner som blir mor etter fylte 35 år og 40 år viser betydelig økning. I et historisk perspektiv er den godt voksne mor imidlertid intet særsyn.

I 1870-årene var det slett ikke uvanlig at gifte kvinner fikk barn etter fylte 40 år. Men da var hun ofte mor til en stor barneflokk. Hvis lykken sto et ektepar bi, ble det velsignet med mange barn og barn som levde opp. Så en fruktbar kvinne kunne få ett barn hvert annet år. Fra hun var i tjueårene til hun var i førtiårene. Da hadde mor ikke tid til å ta seg av hver og en i flokken, og eldre barn måtte ta ansvar for sine yngre søsken. Farmor trillet sin onkel i barnevogn, forteller en venninne. Hennes farmors far ble nemlig enkemann to ganger, giftet seg tre ganger og fikk tre barnekull. På grunn av høy dødelighet blant barselkvinner var også familier med to og tre barnekull vanlig. Familiehistorier om mine og dine barn er så visst ikke nye. Forskjellen er bare at i dag lever mor som regel til hun blir gammel og årsaken til flerbarnskull-familien er skilsmisser.

Blant arbeidere og bønder utgjorde storfamilien et arbeidsfellesskap, hvis da ikke barna tidlig måtte ut og tjene til sitt eget brød. Det var i borgerskapet og embetsstanden at foreldre begynte å dyrke barnet som et lite menneske og at den moderne intimfamilien først ble et ideal. Nå er intimfamilien noe som vi alle lever med på godt og vondt.

Førti år etter at familien ble spådd sin snarlige død, er Norge på Europa-toppen i fruktbarhet. Høye skilsmissetall til tross, familien klarer seg alltid. For den har en sjelden evne til å omstille seg. Tenk bare hvordan bioteknologien har forandret mors og fars muligheter for å bli foreldre. Hvordan familien vil ha det om hundre år, gjenstår å se.

Bodil Stenseth.
bodist@getmail.no