Kakelinna – Det bor en klimamanipulator i oss alle. Ikke bare kvinner, i Klassekampen, “Feminist, javisst”, 28.11.2011.

By | 12/10/2013

KLASSEKAMPEN – 28.11.2011

FEMINIST,
JAVISST

Bodil Stenseth:

Det bor en klimamanipulator i oss alle. Ikke bare kvinner.

Kakelinna

Husmor fikk skylda. Hvert eneste år, bare noen dager før julekvelden, kommer mildvær og slapseføre. Kakelinna eller lefsetøvær, het fenomenet på folkemunne. Det var i de dager da husmor brukte førmoderne energi på kjøkkenet. Hun fyrte med ved i en bakerovn av stein eller i en fabrikkprodusert støpejernskomfyr. I velstandshjem var det ikke få vedfang som gikk opp i røyk i julestria. Når husmor var ferdig med å slakte og lage pølser, brygge øl og vaske, kunne hun gå i gang med å bake alt fra smultring til fattigmann, sju slag i alt. Og helt til slutt, lefser.

Men gamle dagers husmødre gjorde seg ikke skyldige i klimamanipulering, selv om folk trodde det. Meteorologene har for lengst avvist kakelinna som overtro. I all den tid de har drevet med sine målinger, viser det seg at i julemåneden stiger temperaturen forbigående – både en og flere ganger.

Ja, la oss håpe at det plutselige mildværet rett under jul, er en årviss meteorologisk kjensgjerning. I våre dager har vi vær nok. Ekstremnedbør og hetebølger, tørke og flom. Forskere flest mener at klimakrisen, som vi opplever nå, er menneskeskapt. Den tas på alvor. Norske politikere snakker om klimaforlik, klimakvoter, klimamelding og klimaregning. De ruster seg til det store klimaslaget. Det handler om barna også i fremtiden vil få sju slag til jul.

Tradisjonen med sju forskjellige kakeslag er knapt nok 150 år gammel. Men julebaksten som tidligere var husmorens geskjeft, har fått ivrige arvtakere i handelsstanden. Både konditorier og dagligvarekjeder selger hjemmebakte julekaker. Julekaker som tradisjonsbevisste yrkeskvinner er snare til å gjemme i bestemors gamle kakebokser. Og når julefeiringen er over, ligger julekakene fremdeles i kakeboksen.

Verken hverdagen eller helligdagen er hva den var i Norge. Bare riktig gamle folk kjenner til strieskjorta og havrelefsa. Da de var barn var det stort å få en appelsin til jul. Tenk det, en hel appelsin, som bare var til deg! Da fikk også de sju slagene ben å gå på. For det skulle mye til for at små kaketyverier ble oppdaget i de digre kakeboksene. Under juleselskap var de sju slagene heller ikke ut-og-inn-kaker.

I det hele tatt, på bestemors tid var norske juleskikker en salig blanding av overflod og måtehold. Noen kjøpefest i massekonsumpsjonens tegn var jula ikke. Riktignok vokste bestemor opp med juletre, men enda viktigere, julefred. Julefreden var mer hellig enn søndagsfreden.

Etter julestria og kakelinna fulgte nemlig julekvelden, og helligholdelsen av jula varte i alle fall til trettende dag jul. Da måtte alt som skulle spises og drikkes være tilberedt. Da var det forbudt for kvinnene å strikke og sy. Ikke annet arbeid enn høyst nødvendig, som å fôre kyra på båsen, var tillatt. Ved som trengtes til å fyre innendørs, måtte være hogd og kløyvd. For hvis folk brøt med helligdagsfreden, ville de bli hjemsøkt av alle mulige ulykker i året som kom.

Til gammeldags julefeiring hørte gjestebud, som slett ikke alltid var særlig fredelige og edruelige. Barnefester og julebukker. Men før selskapelighetene kunne ta til, holdt folk seg hjemme. Tidlig første juledag skulle alle gå i kirken. Det var skikken, slik den hadde utviklet seg under 350 år med statskirke og lutherdom.

Julekveldskristne er det mange av i dag. Vi følger en ny skikk, som oppsto etter 2. verdenskrig. Vi går til gudstjeneste i forbindelse med at jula ringes inn julaften. Og vi besøker kirken sjelden mer enn en gang i året. Men som bestemor en gang hørte, hører vi Lukas’ juleevangelium, og får næring til annet enn svineribbe og pinnekjøtt. I kirken fins det jo noe som er hellig og større enn oss selv.

Kanskje kan også bestemors kakelinne, som vi sikkert snart får føle på kroppen igjen, minne oss om at det bor en klimamanipulator i oss alle. Ikke bare kvinner. Som familiens redebygger og julens tradisjonsbærer har nettopp kvinner makt til manipulere skikker. Til det bedre. Måtte husmor og husfar lære av helligdagsfreden i bestemors jul. Ja, måtte måtehold bli en klimagave til hver og en som bader i overflod i det rike olje-Norge. Ellers er det jo vi, den nye besteforeldregenerasjonen, som får skylda. For ekstremværet, den globale, mennskeskapte kakelinna. God julestri!

Bodil Stenseth